Det begynte på National, Kaffestova eller Folkets Hus i førsten del av 1930- årene, da arbeidsledig ungdom møttes til fredelig dyst over sjakkbrettet.

På høsten 1935 var det en del interesse for sjakk i arbeider-idrettsklubbene «Uredd» og «Kvikk» 
3 desember 1935 sammenkalte Gunnar M. Hansen, Kristian Andersen og Leif Sørensen til et stiftelsesmøte, og «Arbeidernes sjakkklubb» ble dannet.
7. januar året etter, ble den første generalforsamlingen holdt, og Leif Sørensen ble valgt til formann. 

På generalforsamlingen 11. mai 1947 ble det vedtatt å skifte navn. Det nye navnet ble «Sjakklubben 64»; Fredrikstad 

Leif Sørensen hadde også en ledene posisjon i sjakklubben «64», som fra start og helt fram til avviklingen i 1960, var Østfolds største og sterkeste sjakklubb - som tok en mengde kretsmesterskap i de forskjellige klasser.

I anledning av klubbens 25-års jubileum fikk «64» seg overlatt  norgesmesterskapet for 1960. Det ble arrangert i Folkets Hus, og markerte på alle måter en flott avslutning av egen klubb. 
På styremøte 20 oktober 1959 tok Fredriksstad Schakselskaps formann Torstein Sørlie, opp tanken om sammenslutning mellom byens to sjakklubber. Det ble tatt kontakt, og 1. desember 1959 vedtok et medlemsmøte i Sjakklubben «64» at klubbene skulle sluttes sammen, og at navnet skulle være Fredriksstad Schakselskap. 15 desember samme år, ble det samme vedtatt i ekstraordinær generalforsamling i FSS. Sammenslutningen trådde i kraft 27. september 1960. Til formann ble Leif Sørensen enstemmig valgt.

Han var også formann i Østfold Sjakkrets flere ganger, og han var med i Norges Sjakkforbunds forbundsstyre i flere år, bl.a. som viseformann. På sjakkongressen i Bergen i 1967 ble han tildelt gullmerke for sin fremragende innsats for norsk sjakk. 

På Fredriksstad Schakselskaps årsmøte i 1968 trakk han seg, etter 27 års formannsverv, men fortsatte med forskjellige styreverv helt fram til første delen av 1980 årene.

Leif Sørensen var en ekte Fredrikstad-gutt, vokste opp i Myragata, gikk på skole på  St. Croix og Seiersten. På den nå nedlagte Sleipner Motorfabrikk hadde han sin arbeidsplass i ca. 50 år, helt til han gikk av med pensjon for 23 år siden..