Eliteklassen i Fredrikstad så lenge ut til ikke en gang å bli tittelkvalifiserende, men tok seg plutselig opp like før (og like etter) påmeldingsfristens utløp. Noen noe forvirrende utskiftninger senere står vi igjen med 20 spillere, hvorav 2 GM-er, 4 IM-er og 6 FM-er. Eliteklassen gir dermed utmerkede muligheter til IM-napp for den som måtte mangle napp og ha NM-formen spisset til en 2451-prestasjon. To GM-er er egentlig en for lite til å kunne ta GM-napp, men siden Berge Østenstad bare venter på formalia for å få sin tittel, er nok dispensasjonsmulighetene svært gode for den som gjør en prestasjon på minst 2601. (mot de rette motstanderne, men de får man nok med en 2601-prestasjon) Selv om en ny sterk IM kommer inn i Bjarke Kristensen og selv om i hvert fall FM Magnus Carlsen har blitt klart sterkere siden i fjor, skal man være svært Østfoldpatriotisk for å benekte at det var hardere å vinne eliteklassen i Røros: Både fjorårsmester Simen Agdestein og fjorårstoer Einar Gausel ble dessverre forhindret fra å delta i år. I deres fravær er sjansen/faren for at vi får en ny Norgesmester i år overhengende: De eneste deltakerne med erfaring fra øverste trinn på seierspallen fra en eliteklasse er Berge Østenstad (som riktig nok har stått der desto oftere) og Roy Fyllingen, og tre meget sultne kandidater uten kongepokal men med over 2450 stiller i GM Rune Djurhuus, GM Leif Erlend Johannessen og IM Kjetil A Lie. Det vil være småsensasjonelt om hånden som på dommens ettermiddag neste lørdag skal ta imot kongepokalen (og premiesjekken) ikke tilhører Djurhuus, Johannessen, Østenstad eller Kjetil A Lie. Mellom de fire er det imidlertid så åpent at "stikkamp mellom minst to spillere" trolig er det beste tipset som kan gis per nå.

Om noen andre enn de "fire store" slår seg opp på seierspallen, vil derimot ikke være noen sensasjon. Spillere som IM Bjarke Kristensen og FM Torstein Bae har vist kapasitet til det tidligere, men den heteste utfordreren er allikevel kanskje den fortsatt 12-årige sjakkometen Magnus Carlsen - som uoffisielt er femterangert etter å ha tatt sitt andre IM-napp for få uker siden, og muligvis klassifierer som Vest-Europas mest lovende unge spiller i øyeblikket. Et eget spenningsmoment vil være sjansene for nye medlemmer i den lille og eksklusive norske IM-klubben: De 15 medlemmene kan bli 17 til i løpet av NM-uken, siden Torstein Bae med de nødvendige tre napp på kontoen bare mangler seks ELO-poeng på å nå 2400 - mens Magnus Carlsen alt er over 2400 uoffisielt, og bare mangler et tredje napp. Om toppen er litt svakere i år enn i fjor, er nivået ned over i klassen trolig høyere enn noen gang før: Det er uvanlig høy klasse på de direkte kvalifiserte fra fjorårets junior- og mesterklasse, og om NM i Fredrikstad har vært litt mindre attraktivt enn NM bruker være for "proffene", har det åpenbart vært mer attraktivt for de "gode amatørene" på 2200-2300. Selv med 20 spillere har årets eliteklasse med alle mann over 2200 et klart høyere snitt enn noen av de foregående års eliteklasser, og grensen for å komme med på rating går selv etter forfallene i år så høyt som 2240. Det skiller bare vel 300 ratingpoeng fra første til siste deltaker i år, mot nærmere 600 i fjor. Å nå 50 % i eliteklassen er dermed med all sannsynlighet hardere i år enn i fjor - og kanskje hardere enn noen gang før i NM-historien. Nær sagt samtlige deltakere har bevist kapasitet til å kjempe for et IM-napp når spill og marginer stemmer.

Eliteklassen 2003 kan sett utenfra synes deprimerende homogen i forhold til geografi, kjønn og alder. Stillingen som "første kvinnelige elitespiller" står fortsatt ubesatt, 85 år etter at klokkene ble startet i den første eliteklassen. Magnus Carlsen og Bjarke Kristensen trekker i år ut den totale aldersspredningen til 35 år, som jo er god spredning sammenlignet med de fleste idretter. 18 av 20 deltakere er imidlertid mellom 18 og 38 år, og bedre spredning enn det burde sjakken ha potensiale for. De fem toppklubbene fra NM-finalen (Bergens, OSS, Asker, Akademisk og Porsgrunn) har til sammen 16 av de 20 elitespillerne, og de tre som ikke kommer fra det sentrale Østlandet er alle tre bergensere. Nord-Norge og Midt-Norge er helt utradert fra elitekartet, og det samme er det tidligere så sterke sjakkfylket Rogaland så vel som Sørlandet og flere store fylker på det sentrale Østlandet - de eneste representerte fylkene er Oslo, Akershus, Buskerud, Telemark og Hordaland. Og i det ellers rurale Norge, er eliteklassen blitt svært så urban når Porsgrunn er den minste byen med representasjon.

I et internasjonalt perspektiv er eliteklassen selvsagt svakere enn eliteklassene i de fleste andre vest-europeiske land - og mye svakere enn alle øst-europeiske. Men det avspeiler jo bare satsningsmulighetene for profesjonell sjakk i Norge, som i sin tur bare avspeiler medlemstall enda mer enn folketall. Det går altså stadig fremover med nivået på de gode amatørene i eliteklassen også - og slik topplistene dessverre ser ut for tiden, er nok mye av forklaringen på at årets eliteklasse er så vidt sterk at den er så vidt homogen. Så vi får glede oss som best vi kan over Magnus og eventuelle andre fargeklatter - og se frem mot en eliteklasse hvor ingen partiresultater er gitt på forhånd, og med alle muligheter for spenning både om å få førsteplassen og om å unngå svarteperplassen. Om vinneren vites foreløpig bare nesten sikkert at han blir en mann fra Østlandet på mellom 14 og 47 år - slik tilfellet har blitt 39 av de siste 40 årene.....

(Forhåndsomtalen omfatter samtlige klasser med NM-tittel, samt den elitekvalifiserende Mesterklassen. Ratingklassene 1-5 har jeg gitt opp å skrive forhåndsomtale av, det det erfaringsmessig blir nærmest blind tipping - delvis grunnet stor usikkerhet omkring deltakerlistene helt frem til starten av andre runde, og delvis grunnet svært mange spillere innenfor svært små ratingintervaller.)

Mesterklassen i Fredrikstad er med 46 påmeldte av omtrent normal størrelse og omtrent vanlig styrke i toppen. Også mesterklassen er imidlertid uvanlig tett i år, med få spillere under 2000. Toppratet er den tidligere angolske mesteren Helsio Sousa (Strømmen - 2265), som ble holdt utenfor uttaket til eliteklassen ikke grunnet mangel på rating, men grunnet mangel på partier. Vår relativt nye landsmann (som herved er ønsket hjertelig velkommen til sitt første NM!) er en fargerik angrepsspiller med stor kapasitet til å vinne partier, og vil med all sannsynlighet kjempe i toppen av mesterklassen. Grunnet mangel på studiemateriale (i form av partier) er jeg imidlertid litt i tvil om han vil vise seg nøyaktig og/eller allsidig nok i de avgjørende toppoppgjørene, og mistenker at åpningene hans der kan vise seg litt for hjemmestrikkede. Andreseedede Hallvard Voll Ådnøy (Follo - 2213) har demonstrert ytterligere utvidet kapasitet i vinter, hvor han har slått spillere som GM Leif Erlend Johannessen og IM Kjetil A Lie, og blitt nummer tre i NGP-sammendraget. Formen i det aller siste har imidlertid vært mindre overbevisende, og jeg mistenker at den meget kreative men noe uryddige tidsnødsnarkomanen Ådnøy, vil få en humpete vei frem som favoritt i denne mesterklassen.

Nedover 2100-tallet er det som vanlig "tett og åpent". To litt rustne herrer den som vil til eliteklassen gjør lurt i å se godt opp for er FM-ene Ole Christian Moen (OSS - 2154) og Jøran Jansson (Asker - 2125). Begge har både rykket opp fra mesterklassen og kjempet i toppen av eliten flere ganger tidligere, og hver på sin måte har de fortsatt stort potensial for å vinne partier i mesterklassen: Ole Christian som hardtslående angrepsspiller, Jøran som tilnærmet altetende sjakkpragmatiker - og begge med et vanligvis godt forhold til klokken, noe som kan bli svært viktig her. (se under - og over). En yngre spiller som falt gjennom da han fikk sjansen i eliten, men som alltid hevder seg godt i mesterklassen, er Black Knight's Georg Smidt Børresen (2147). Georg er en svært begavet angreps- og initiativslugger som kan vinne mange partier på rad når offiserene lyder ordre fra start, men som er mer enn litt distre og høflig sagt "ujevn" i teknikken.. Klart på opptur og relevante for tetstriden hvis de bare ikke tar helt av med tidsnødene er Tempoduoen Lars Breivik (2132) og Geir Ivar Henriksen (2101) - selv om Henriksen alltid lider under litt for lite sjakklig selvtillit og Breivik ofte av litt for mye..... Henriksen rykket opp fra mesterklassen senest i forfjor og Breivik ble nummer fire i fjor, så sjansen for at en av dem gjenfinnes på topp tre i år bør være god.

Hjemmefavoritten er Sarpsborgs Øivind Johansen (2118), som har kjempet i toppen flere ganger tidligere, og som fortsatt er en meget intelligent og kjernesunn 2100-spiller. Han har utvilsomt stor kapasitet, men for tiden desto mindre matchtrening - og resultatene fra de par siste NM-forsøkene trekker i tvil om han da er en toppkandidat i denne klassen her og nå. To tøffe kampspillere som har vært til og fra deltakerlistene inn i de siste dagene før mesterskapet, er den fremgangsrike Akademiskspilleren Alf Roger Andersen (2151) og Porsgrunns tidligere Juniornorgesmester Magne Sagafos (2193). Sagafos' kom på syvendeplass i eliteklassen (!) da han i 2000 spilte sitt forrige NM og vil åpenbart være en sterk kandidat som tredjerangert i denne mesterklassen. Både han og Andersen er imidlertid uberegnelige på brettet og utsatte på klokken, så også for dem vil det være en utfordring å holde spillet oppe ni runder - hvis hvis de altså kommer til den første av dem.

Sjansen for at den første kvinnelige elitespilleren kommer inn via årets mesterklasse er redusert i og med at kvinnetopp og visepresident Ellen Hagesæther (Hauge - 2152) dessverre har måttet trekke seg. Unge, velskolerte og velmatchede Silje Bjerke (Porsgrunn - 2116) imponerte imidlertid da hun vant ASKOs pinseturnering for få uker siden, og er med en inspirerende start troende til å havne på topp tre her. WFM-ene Sylvia Johnsen (Pi - 2054) og Sheila Barth Berntsen (Asker - 2062) er også rutinerte landslagsspillere med styrke til å sette alle gutta på plass, men de har så vidt lite matchtrening at jeg tviler på om de vil gjøre det her og nå. Fargeklatten Sheila gjør imponerende raskt NM-come-back etter en dobbel mammapermisjon, og er herved ønsket hjertelig tilbake til de aktives rekker! I klassen for etterlengtede come-back registeres forøvrig de tidligere vidunderbarna Jone Riska Pedersen (Sandnes - 2003) og Edwin Fernando David (Trondheim - 2064), og Østfoldslegenden Johannes Høie (Sarpsborg - 2083). Men selv om man har mye sjakk liggende latent i bakhodet, skal det selvsagt svært godt gjøres å gå direkte fra passivitet til tetstriden i mesterklassen.

Det er tung Østlandsdominans også på Mesterklassens deltakerliste i år, og når listen ikke er (enda) lengre skyldes det for en stor del få deltakere fra Vestlandet og Nord-Norge. Fire "periferioutsidere" verdt å se opp for er imidlertid Stig K. Martinsen (Fana SK - 2101), Steinar Moen (Narvik - 2061), Tore Kolås (Trondheim - 2083) og Victor Hansen (Trondheim - 2014). Sistnevnte dampveivalset ned hele mesterklassen som nesten nederst rangert for to år siden, og er mer uforutsigbar enn noen gang som nylig løslatt sjakkbladredaktør nå. Nordstrand er forøvrig klubben med flest deltakere i årets mesterklasse - fem i tallet. Det blir vel neppe tetstrid på noen av drabantbygutta, men man vet aldri: Jan Sørgjerd (2051) har rykket opp før og kan finne seg en solid nisje i en klasse overfylt av uberegnelige tidsnødsnarkomaner - og apropos uberegnelige tidsnødsnarkomaner, så er jo den sjakklige gjørmebryteren Bror Thanke (2063) den mest kronisk uberegnelige og tidsnødsplagede av dem alle. Det er nesten alltid hard kamp om de to eliteplassene i Mesterklassen, og klassen har altså i år samlet i sin midte mange tøffe angrepsspillere og stort sett alle de verste tidsnødsnarkomanene som kan oppdrives i norsk sjakk. Kort sagt blir det utvilsomt en spennende fryd å følge den uansett om det er fra tilskuer- og deltakerplass - så får det heller være at det blir et desto større mareritt å være klokkedommer der....

(Kolås, Breivik, Henriksen, Thanke, Ådnøy, Stig K, Frode Ludvigsen, Rune Myhrvold, Øyvind Pedersen, Per Oskar Andersen, Frode Lillevold og der kom jammen Viggo Guddahl også.... Og i tillegg kanskje Alf Roger Andersen og/eller Magne..... Og de der skal liksom stues sammen i en og samme klasse, i et mesterskap med 590 andre deltakere? Dette går aldri bra til 40 trekk, selv om Tor Arne Hauge ikke skulle etteranmelde seg.... Heldigvis ikke mitt ansvar i år!)

Som all erfaring viser blir å tippe virkelig bare å tippe, med en fortsatt usikker deltakerliste i en slik tikkende tidsnødsbombe av en klasse. Så da søker jeg til det om ikke trygge så i hvert fall kjente og rutinerte: 1) FM Ole Christian Moen 2) FM Jøran Jansson 3) Geir Ivar Henriksen.

Fredrikstad har et meget godt rykte i seniorsjakkretser etter arrangementet av Nordisk Mesterskap 2001, og det avspeiler seg tydelig i deltakerlistene for seniorklassene: 45 deltakere der er ny rekord med utklassingsmargin. Førsteplassen i den 14 mann store senior A er det liten spenning om: FM Ragnar Hoen (OSS - 2250) kunne trolig kommet med i eliten om han hadde ønsket det, og blir topprangert med over 300 ratingpoeng når han foretrekker å stille i senior. Den gamle OL-kjempen Hoen vant eliteklassen så tidlig som i 1963 og så sent som i 1981, og gjorde etter 13 år med sjakkfrie sommerferier et meget overbevisende come-back da han vant fjorårets senior A med 8,0/9. 63 år gammel er Hoen imponerende langt på vei den samme praktiske og effektive angrepsspilleren som han var da han vant eliteklassen for 40 år siden. Det vil være en mellomstor sensasjon om han taper ett parti i årets seniorklasse, og en riktig stor en om han ikke tar førsteplassen. Det var jevnt bak Hoen i fjor, og blir det trolig også i år. En relativt klar favoritt til andreplassen finnes allikevel i den svært dynamiske 66-åringen Hans Christian Fotland (OSS - 1939, som etter mange år uten turneringssjakk har gjort et lettere utrolig come-back i seniorklassen: Han vant i 2001, ble nummer tre i 2002 og har så langt kjent aldri være en bedre sjakkspiller enn i 2003!

Tredjerangert er sjakk-gentlemann Karl W. Strand (1859) fra Kristiansund, som etter flere tiår med postsjakk med topplan har enorme mengder sjakk inne. Den praktiske nærsjakkformen til Strand har imidlertid vært sviktende de siste månedene. Det samme gjelder Strømmens sjakknestor Aage Mella (1723), som med tre seire ellers har vært den store spilleren i veteran/seniorklassens korte historie - og som fortsatt stiller optimistisk til start i sitt syttiende år. En annen tidligere seniornorgesmester, den romantiske angrepsspilleren Willy L. Olsen (OSS - 1848), kommer nok en sommer over fra sitt nye hjem i Canada for å kunne offiserer mot gamle kjente i seniorklassen. Han har imidlertid blitt litt vel løs på offrene i det siste og fikk dem aldri til å sitte i fjor. Min favoritt hva angår tredjeplassen blir derfor en annen stor sjakk-gentlemann, den tidligere forbundspresidenten Alf Øverås (Drammen - 1851). Øverås spurtet opp til tredjeplass etter en vanskelig start i fjor og virker å holde nesten det samme solide klasse 1-nivået nå som for ti år siden. En spiller som neppe vil kjempe om en medalje, men som har et betydelig overraskelsespotensiale er forøvrig Sandnes' Cato Rosenberg (1557), som ble nummer fem i 1997 etter bl.a. en sensasjonell seier mot seniorguru og tidligere Norgesmester Per Ofstad. I samme kategori som Rosenberg kommer Gjøviks Sverre Aksel Haug (1549), en tøff og alltid uberegnelig motstander som selv om han nærmer seg de 70 har vist klart stigende form i lokale turneringer det siste året.

En del vennskapsremiser må det nok budsjetteres med i seniorklassen: Mange av spillerne her er gamle venner fra flere tiår tilbake, kampprogrammet er hardere enn vanlig i år og det er ganske jevnt i sjiktet bak Hoen. Om stemningen utenfor brettet er aldri så avslappet og gemyttelig er det dog all grunn til å vente mange harde slag på brettet også i klasse "grand old man": Det finnes på deltakerlistene mange gamle angrepsspillere som ikke lenger spiller så mye, og som vil ha med seg mest mulig moro når de endelig setter seg til brettet...

Juniorklassen i Fredrikstad så med sine knapt 20 påmeldte lenge ut til å bli ikke bare liten, men også den moderne Norgeshistoriens svakeste hva toppen angår. Det skyldtes slett ikke at Norge ikke har gode juniorer i øyeblikket, men derimot at de gode juniorene av mer og mindre gode grunner ikke ønsket å spille i juniorklassen: To uker før start sto Magnus Carlsen (Asker - 2346), Espen Lie (Porsgrunn - 2311), Carl Fredrik Ekeberg (Asker - 2240) og Kjetil Stokke (Fana - 2178) påmeldt i eliteklassen, mens Magne Sagafos (Porsgrunn - 2193), Øystein Bøyum Fossum (Drammen - 2104), Joachim Berg-Jensen (Porsgrunn - 2070), Martin Østtveit (OSS - 2050), Henrik Sørensen (Fana - 1987), Ståle Sending (NTG - 1968) og Jonas Ingvaldsen (Sarpsborg - 1946) ikke sto påmeldt i det hele tatt - og dermed hadde man for første gang en juniorklasse uten noen av landets 12 høyest ratede juniorer og uten en spiller over 1950! Klassen er med 22 påmeldte forsatt blant historiens minste, men kvaliteten steg plutselig voldsomt da Berg-Jensen og Sending etteranmeldte seg - samtidig som Stokke dramatisk fikk slått døren til eliteklassen i ansiktet, fordi det like etter feiringen kom for dagen at han som følge av et tidligere uteglemt resultat i NSFs poengoversikter allikevel ikke hadde vunnet NGP!

Juniorklassen ble en nervepirrende ni runders duell mellom Porsgrunn og Oslo i 2001 og mellom Porsgrunn og Oslo i 2002. Fredrikstad kan i 2003 bli åstedet for bli en ny duell mellom Bergen, nå ved Kjetil Stokke, og Porsgrunn, nå ved Joachim Berg-Jensen. Det kan bli en duell med høye poengsummer også i år, for selv om denne juniorklassen er liten er den svært ujevn. Det er imidlertid store spørsmålstegn knyttet til begge de to over 2000, som begge er ytterligere presset av å ha sin siste sjanse til å bli juniornorgesmester i år. Blir Kjetil Stokke juniornorgesmester har ingen i Porsgrunn problemer med å innrømme at det er en av NM historiens mest fortjente pokaler: Kjetil fant sjakken relativt sent, utmerket seg slett ikke som noe stort talent da han omsider fant den, og hadde som ung tenåring de fleste odds imot seg i forhold til videre trening og satsning. Ingen har gått og til dels krabbet en lengre og smalere vei for å gå inn i spillelokalet som toppratet i en norsk juniorklasse, enn hva Kjetil Stokke har gjort når han inntar Kongstenhallen. Per juli 2003 er teorinarkomane Kjetil Stokke en sjakklig vannkanon, som hvis hans finner takt og ro fra start kan komme til å drukne alle sine motstandere før de når midtspillet. Men nervene er den svakheten Kjetil ennå ikke har klart å kurere: De brast høyst alt under første runde i fjor, og er usikrere enn noen gang etter de siste ukenes turbulente oppladning. Kjetil Stokke spiller mot seg selv vel så mye som mot konkurrentene i NM: Hvis han kan holde konsentrasjonen, finne riktig marsjfart og fullføre sine gode stillinger kan ingen i denne klassen stoppe ham - men det har han ennå aldri klart i ni runder.

Hovedutfordrer Joachim Berg-Jensen har alt Stokke mangler av talent og konkurransenerver: Han var i Norgestoppen senest fra og med sitt Lilleputtnorgesmesterskap i 1996, og ble etter tredjeplassen i kadettklassen 1999 og nummer tre i juniorklassen som første års junior i 2000. Også Joachim vil nå være en høyst fortjent pokalvinner hvis han blir det: I noen fryktelige timer etter hans fryktelige trafikkulykke på NMs avslutningsdag i 2001, var oddsene små for at Joachim skulle overleve, svært små for at han skulle bli et fullt fungerende menneske igjen - og knapt eksisterende for at han noen gang skulle bli en mesterspiller i sjakk igjen. Joachim ville leve og har etter at han gjenvant bevisstheten kommet tilbake ved brettet fortere enn verken leger eller klubbkamerater hadde fantasi til å forestille seg. Men han er fortsatt ikke helt tilbake der han var før ulykken, og har knapt trent så mye sjakk det siste året som Stokke gjør på fritiden i en vanlig arbeidsuke. Joachim ble på rekordtid motivert for å spille sin første ni runders turnering etter ulykken, da noen tipset ham om at det snart var NM i Fredrikstad - og at juniorklassen ikke så alt for avskrekkende ut. Men skal Joachim kunne vinne den, må han unngå de åpningshavariene og bukkene som tidligere har skjemmet han ellers gode spill - både før og etter ulykken.

Bak Stokke og Berg-Jensen, følger i sjiktet mellom 1750 og 1970 en liten gruppe farlige outsidere som alle har potensiale til å overraske mot toppduoen, og som kan stjele pokalen foran begge hvis dette er uken hvor alt klaffer. Farligst for toppduoen er muligvis NTG-duoen Ståle Sending (1968) og Odin Blikra Vea (1831), som imidlertid definitivt også er mest farlige for seg selv. Den tidligere barnestjernen Ståle er en svært begavet angrepsspiller som igjen har vært i sterk fremgang det siste året, men med et svært ujevnt åpningsrepertoar og et vedvarende tidsnødsproblem har han som junior aldri klart å gjennomføre ni runder uten å gå på et par stygge tap. Det samme gjelder (ennå) i enda større grad den sjakklig hyperaktive storebror Vea, som er troende til å slå begge ratingfavorittene og likevel ikke få premie selv.... Den sjakklige crawlsvømmeren Odin kaster seg ut i hvert parti med en slik iver og sjakkglede at jeg godt kan se ham for meg komme i land som juniornorgesmester, men han behøver noe mer bredde og balanse i spillet før det kan bli aktuelt. En tredje mulig kandidat fra Simen Agdesteins fremgangsrike elevkull på NTG er Hauges Erik Eliassen (1772), som i glimt kan spille briljant både i forsvar og angrep - men som har et fortsatt uløst problemet med å holde spillet oppe partiet i gjennom, og et til med å holde ekstremtidsnødene på avstand mer enn to runder på rad. En fjerde spiller fra samme skolemiljø er hjemmehåpet Håkon Haugsrud (1832), en mer sunn og solid sliter som har vist sterk fremgang de siste årene - men jeg tviler på om han kan vinne nok partier mot de beste til å være en toppkandidat her. Større kapasitet til å overraske mot toppene har nok da OSS' skarpe angrepsspiller Daniel Jakobsen Kovachev (1708), men førsteårsjunioren har vært i svært variert form de siste månedene og blir nok også for ujevn til en plassering helt i toppen. Sørlandet har en mulig utfordrer i tilsynelatende kronisk underratede Håvard Skøien (Kristiansand - 1786), en fornuftig kontringsspiller som etter hvert er blitt forventet å gjøre det over forventet i NM. Helt i toppen av juniorklassen har Håvard dog aldri vært før, og det skal mye til at han havner der på siste sjanse nå - grunnet verneplikt er han nesten uten matchtrening siden åttendeplassen i Røros.

Den kanskje sterkeste utfordreren til de to toppratede er trolig den mer enn meget talentfulle lilleputten Jon Ludvig Hammer (1926), som etter å ha vunnet både miniputt og lilleputtklassen med 9/9 er historisk ved fortsatt ikke å ha avgitt poeng etter to spilte landsturneringer - og han foretrekker i den tredje altså å være outsider i junior fremfor favoritt i kadett. "Lille Hammer" spiller for alderen svært voksen sjakk, men har som uvane å tilby remis tidlig i halvparten av partiene sine - og å gå rundt for å se på andre partier til han har plagsom tidsnød i den andre halvparten. Ratingheisen hans suser imidlertid fortsatt oppover, og kan Jon Ludvig holde konsentrasjon og kampvilje hele uken er det langt fra utenkelig at konklusjonen kan bli historiens yngste juniornorgesmester. Midt-Norge v/ Kristiansund har også en mulig kandidat i veldig sunne men litt grunne Brede Kvisvik (1942). Han var innom toppbordene i junior på hjemmebane i 2001 og ble nummer fire i fjor, men har vært mindre fremgangsrik og ikke avskrekkende aktiv senere. Jentene har en sterk representant i den karismatiske Sandnesjenta Marte Egeland (1773). Også 18-årige Marte kommer fortsatt for ofte i sterk tidsnød, men hun er blitt mye flinkere til å komme seg ut av tidsnødene igjen og har vært i klar spillemessig fremgang de siste par årene. Marte vinner nok fortsatt for få partier til å kunne vinne klassen i år, men hun kan være en gullkandidat for 2005 og er alt nå en tenkbar medaljekandidat også for folk uten alt for god fantasti. Det er forøvrig en liten tragedie for Østfoldsjakken at Jonas Ingvaldsen ikke stiller til start i Fredrikstad: Den angrepsglade og ukonvensjonelle Sarpsborgsjunioren har etter å ha blitt nummer tre i fjorårets juniorklasse tatt omtrent like mange poeng som resten av Sarpsborg I til sammen i seriesjakken, og ville selv etter Stokke og Berg-Jensens påmeldinger vært Østfolds beste håp om en NM-tittel på hjemmebane. Slik listen nå ser ut blir tipset mitt 1) Kjetil Stokke 2) Joachim Berg-Jensen 3) Jon Ludvig Hammer.

Totalt 45 påmeldte i kadett er derimot overraskende mange - og innføringen av Kadett B anser jeg endelig bevist som et !!-trekk, når den i år ser ut til å få over dobbelt så mange deltakere som Kadett A. De absolutte toppene holder god styrke sammenlignet med nivået de siste årene, men det er relativt få gode spillere på startstreken. Den relativt åpenbare favoritten er OSS's Ørnulf Stubberud (1906), som har gått opp 300 poeng siden han tok bronse i fjor, og har vist svært god form de siste månedene. Unge Stubberud er fortsatt noe ujevn, men i all hovedsak har han god kontroll på åpninger og tidsforbruk, og spiller en vel utviklet og sunn angrepssjakk som kan gi en riktig høy poengsum i denne klassen. Den enda mer åpenbare hovedutfordreren er Akademisk's Inge Sandstad Skrondal (1847), som ble nummer to i fjorårets kadettklasse og siden har vist solid form bl.a. med å vinne U14 i Ungdoms-NM. Skrondal bør ikke tape mot andre enn eventuelt Stubberud i dette feltet, men han har ofte vært litt for glad i å tilby remis - og må spille hardt på vinst hele veien nå for å kunne forbedre fjorårsplasseringen. Det utvikler seg trolig til et spennende byderby mellom Stubberud og Skrondal, hvor mye selvsagt vil bli avgjort av deres innbyrdes oppgjør. Hvis noen andre enn de to blander seg inn i gullstriden vil det vekke berettiget oppsikt: Bak den toppratede Osloduoen er det først ganske tomt og deretter ganske åpent.

En mulig medaljekandidat er OSS' Håkon Astrup (1562), som rapporteres å være i sterk fremgang, men som har få gode mesterskapsresultater å vise til - hittil. Drammens Sture Magne Alne (1566) falt overraskende helt gjennom i fjor, men er ujevn nok til å kunne være nesten helt der oppe i år. Lillehammers Askild Bryn (1574) slo ikke til i fjor og har gått ned i rating hittil i år, men har demonstrert kapasitet i tidligere mesterskap og er trolig den farligste trusselen mot tetduoen - vel og merke hvis han klarer å holde konsentrasjon og motivasjon oppe gjennom hele turneringen i år. En spennende ny spiller er Tromsøs Mats Bergvoll (1462), som man i ishavsbyen har store forventninger til. Som førsteårskadett har han utvilsomt gode sjanser til å bli kadettnorgesmester, men manglende rutine tatt i betraktning ville det være en stor overraskelse - og en enda større prestasjon - om han skulle innta pallen alt i år. En lavere ratet østlending vel verdt å se opp for er Askers beskjedne og fornuftige Brede Hagen (1351), som har vist klar fremgang i vinter og senest overrasket mot flere sterke motstandere i Det Åpne Junior-NM.

Jentenes kadettmester Jorunn Brekke (1527) fra Modum savnes dessverre på påmeldingslisten. Eks-barnestjernen Rannveig Blikra Vea (Stavanger - 1377) som dermed blir jentenes hovedhåp spiller fortsatt pen posisjonssjakk i sine beste partier og overrasket lenge positivt i fjor - men har vist liten fremgang siden og er neppe en medaljekandidat i sitt siste forsøk som kadett. En spennende yngre jentespiller er på vei opp i Sørums Line Holen (1246), men tross mange lovende enkelttrekk er hun nok trolig for ufullstendig og urutinert til å nå en premieplass i Kadett A på første forsøk. Så da forventer jeg altså 1) Ørnulf Stubberud, OSS 2) Inge Sandstad Skrondal, Akademisk 3) Askild Bryn, Lillehammer.

Denne listen leser man med stor glede over flere ganger: Mange nye ansikter OG mange allerede bevist store talenter blant 50 påmeldte spillere - og Nord-Norge er høyt på listene igjen etter mange års fravær! Selv med fjorårsmester Jon Ludvig Hammer i juniorklassen (!) og Magnus Carlsen i eliteklassen (!!), er det overraskede sterkt nivå i toppen hos de nest yngste. Fra Tromsøs side har man mildt sagt enorme forventninger til den fremgangsrike duoen Espen Forså (1554) og Rune Erlandsen (1371). Ingen av dem har spilt et NM før og begge var mer eller mindre totalt ukjente sør for polarsirkelen for tre måneder siden, men særlig Forså har vist så stor aktivitet og så sterke resultater de siste månedene, at han som andrerangert er en åpenbar toppkandidat her. Det kan ende med Nord-Norges første Norgesmesterskap siden Pål Røyset vant juniorklassen i 1992. Mine hovedfavoritter blir med henvisning til mye mer mesterskapsrutine allikevel 1911-duoen Johannes Kvisla (1560) og Kai Inge Esbensen (1449). Førsteårslilleputten Esbensen ble nummer to i en sterk miniputtklasse i fjor, vant mot flere store og sterke juniorer da han tok 50 % i Det Åpne Junior-NM i påsken - og får et lite favorittstempel på det.

En tredje klubbduo med premieambisjoner utgjør herrene Fredrik Helness (1266) og Daniel Pitz Jakobsen (1283) fra Nordstrand - nummer to og tre fra U12 i fjorårets Ungdoms-NM. Helness gjør i likhet med Tromsøgluntan sin første landsturnering, men har et gull og et sølv fra de to siste ungdoms-NM, og rapporteres å være et konkurransemenneske og talent helt utenom det vanlige - så han får bli bronsetipset mitt, selv om det er vanskelig med så mange gode kandidater. Et ekstra stort spørsmålstegn utgjør Audun Brekke Fløtten fra Modum (1333). Han slo til med en sterk andreplass etter Jon Ludvig Hammer i fjor, men har prioritert sin karriere som en lovende syklist siden. Jeg tror det har blitt litt for mye tråkking og litt for lite flytting til at han kan gjenta fjorårsplasseringen, men på sitt beste er Audun en for alderen svært tålmodig og moden spiller. Midt-Norge er også representert gjennom sterkt underratede Emil Mona (693) fra Orkdal, som meget overraskende ble nummer to i NM U11 i fjor. Han kan med sin manglende lokale matching neppe kjempe helt i toppen her og nå, men vil garantert produsere flere "overraskelser" og avslutte langt over forhåndsrangeringen.

Jentene har gledeligvis sterke representanter også i lilleputt: Stavangers Aina Svendsen (1003) og Sevlands Line Jin Jørgensen (1106) er flotte representanter for den nye generasjonen sjakkjenter i Rogaland, og er de siste måneders resultater å dømme sterkt underratet: Line Jin har vært med i toppen av miniputt begge de siste årene og tok 50 % i det Åpne Junior-NM i påsken, men ble allikevel slått på målstreken av Aina i jente-NMs lilleputtklasse. Jeg føler meg trygg på at begge vil få en solid plusskåre mot guttene de møter og plassere seg godt over forhåndsrangeringen; men å forvente topplasseringer på første forsøk i dette feltet er vel allikevel å be om for mye? Så da tipper jeg under mer enn rimelig tvil 1) Kai Inge Esbensen, 1911 2) Joannes Kvisla, 1911 3) Fredrik Helness, Nordstrand.

På en 630 navn lang deltakerliste for årets sjakk-NM, gleder ingen ting en tidligere turneringssjef i USF mer enn 70 navn lang liste for miniputtklassen! De rekordmange miniputtene er mesterskapets viktigste spillere, eliten inkludert. Nivåforskjellen er kanskje større fra topp til bunn i miniputt enn i noen annen klasse, noe som fører til at en stor andel av partiene særlig i de innledenden rundene går unna på null komma svisj. Men hvilken rolle spiller vel det, så lenge alle barna løper ut av hallen med den samme ivrige spillegleden som de hadde da de løp inn? Miniputt er ikke uten grunn alltid klassen med NMs laveste remisprosent, og den klassen hvor det snakkes minst om tabellsituasjon og rating (i hvert fall hvis vi her konsentrerer oss om spillerne, og holde foreldre og den slags utenfor!) På toppbordene spilles det ut over i turneringen allikevel ofte lange og harde partier av imponerende kvalitet. Det er svært vanskelig på forhånd å sammenligne toppen fra år til år, i en klasse hvor spillestyrken endrer seg så raskt at hvem som har rating og hva slags rating de har sier lite. Det er nok et inntrykk at klassen i år ikke har de store enerne som var der da Magnus Carlsen vant med 10/11 i 2000 og Jon Ludvig Hammer med 9/9 i 2001. Når noen storfavoritt ikke lar seg skille ut i år, skyldes det imidlertid også at nivået i toppen er jevnt godt.

Mitt favorittstempel får Endre Larsplass fra 1911, mindre fordi han med sine 1024 er toppratet enn fordi han tok en sterk tredjeplass bak Jonathan Time og Kai Inge Esbensen alt i fjor - og bare avga et halvpoeng i NM U10 senere på høsten. Nummer to fra U10 den gang, Stavangers Lasse Østebø Løvik (824), er etter senere BGP-resultater å dømme utvilsomt en farlig utfordrer også nå - men så er også den suvere U9-mesteren Bendik Berntsen-Øybø (1911). En høyt ratet spiller med uvanlig stor rutine for alderen er Lillehammers Magnus Herregården (917), men han har så langt ikke vært noen stor mesterskapsspiller - vi får se om det blir i Fredrikstad det løsner for ham. To vel etablerte sjakkjenter som spiller fryktløs angrepsssjakk og godt kan tenkes å blande seg inn i medaljekampen, er 1911s Isabella Lütken (850) og Vålers Ada Mellem (807).

Styrkeforholdene kan imidlertid endre seg fra uke til uke miniputter i mellom, så det er all grunn til å se opp for spillere som ikke var med eller ikke kjempet i toppen under NM sist, men som har gjort gode BGP-resultater i vår. Og det vil si at er det all grunn til å se opp for Brattås' Levi Andre Tallaksen, yngre bror av og muligvis større talent enn den (foreløpig) noe mer kjente juniortoppen Geir Sune. Fra det aktive miljøet i Stavanger bør man foruten nevnte Lasse Løvik også se opp for Tormund Blikra Vea, yngstebror av ikke mindre enn fire sjakkspillende søsken, og for søskenparet Andre og Lindsay Warland. Mikroputten Andre samlet i en alder av åtte år sammen tre poeng i årets Åpne Junior-NM (!?), og er etter alt å dømme et kjempetalent helt utenom det vanlige - han kan tenkes være en medaljekandidat allerede i år. Bergens og Tromsø har i lengre tid før miniputt-NM hatt gående en intern prestisjekrangel om hvorvidt Tromsøs Elise Forså eller Bergens' Katrine Tjølsen er Norges beste miniputtjente. Det finnes altså andre sterke kandidater også, og både Forså og Tjølsen burde her og nå egentlig ha for lite toppmatching til å kjempe helt i toppen - men Tjølsen imponerte unektelig da hun vant miniputtklassen i jente-NM med 6,5/7 og har vunnet BGP-er foran alle tilgjengelige gutter også.... Og dere så hyggelig det uansett er når de store sjakkmiljøene krangler om hvem som har de største jentetalentene på gang.... Selv om ratingtall sier lite i miniputt og selv om utenlandske ratingtall da sier tilnærmet ingen ting, må man selvsagt ikke glemme klassens store sorte springer, andreratede Elliot Anders Altbaum (950). Om spilleren med "Minnesota" oppført som klubb vites imidlertid foreløpig ikke mer enn at han formodentlig er norsk-amerikaner - og at han helt sikkert skal få en spennende og utviklende sjakkuke sammen alle de andre fremtidshåpene i miniputtklassen! Topplassene skal være er av mindre betydning her, men jeg tror altså på mye 1911 og litt på jenten(e) også blant de aller yngste: 1) Endre Larsplass, 1911 2) Bendik Berntsen-Øybø, 1911 3) Katrine Tjølsen, Bergens.

I fortsettelsen følger om hver av deltakerne i eliteklassen først en serie faktaopplysninger, og deretter (for de som har kunnet og villet svare) spillernes svar på fem spørsmål om årets eliteklasse. Avslutningsvis presenteres mitt portrett av spilleren, som avsluttes med mine plasseringstips og odds for ham i årets eliteklasse. Som erklært motstander av at sjakkforbundet skal bli medlem av idrettsforbundet, foreslår jeg også i år en stilmessig passende idrett for hver av deltakerne i eliteklassen. Portretter av spillere som var med i fjor bygger på portrettene fra da, men er oppdatert etter nyere resultater og inntrykk så vel som etter sammensetningen av årets eliteklasse. Spillerne presenteres i (omtrentelig) tippet rekkefølge.

Norsk rating: 2489 (seedet 2).

FIDE-ELO: 2525 (seeded 1).

Ratede partier totalt: 1066.

Ratede partier siden NM 2002: 65.

Eliteklassen 2002: 6.plass med 5,0.

Tidligere starter i eliteklassen: Seks (1996 og samtlige år fra 1998).

Beste NM-resultat: 2.plass med 7,5/9 i 1999 (0-2 i stikkamp mot Berge Østenstad) og

med 6,0/9 i 2001, 3.plass med 6,5/9 i 2000. Tidligere miniputtnorgesmester (tredelt) med 6,5/9 i 1990

og (udelt) med 10,5/11 i 1991.

1) Hvem blir nummer en, to og tre?

- Jeg tipper da capo fra 1999, dvs 1.-2.Østenstad & undertegnede (forhåpentligvis m/omvendt utfall i stikkampen!) 3.K.Lie.

2) Hva er din personlige målsetning?

- Målsettingen min er primært å holde antallet tåpelige trekk på et minimumsnivå - de har det vært mange av det siste året dessverre :-(

3) Hvilken poengsum og plassering tipper du for deg selv?

- Det burde være mulig å score 7 points i denne klassen.

4) Hvilken mulig motstander vil du helst møte?

- Magnus - jeg tror fremdeles jeg har noen triks å lære denne gutten!

5) Hvilken mulig motstander vil du helst ikke møte?

- Svart mot Djurhuus eller Østenstad er alltid tøft............

Første halvdel av 2002 ble halvåret hvor alt plutselig løsnet for "Leffi" - og det kom sjeldent fortjent etter flere års med en for norsk sjakk sjeldent seriøs heltidssatsning. Tre GM-napp på seks måneder før NM i fjor innbrakte GM-tittelen like etterpå. Men NM ble en skuffelse midt i det hele: Leif Erlend ledet nok alene med 3,5/4 etter en dramatisk seier mot Simen, men til slutt holdt 5,0/9 bare så vidt til premie. Siden har han opprioritert de ikke-sjakklige studiene og tilsynelatende fått en liten reaksjon etter GM-tittelen: Det er blitt en serie jevne prestasjoner på 2450-2500, men ingen nye 2600-prestasjoner. Leif Erlend har klart best matchtrening av de "fire store" i dette NM, og er med sine gjennomarbeidede og varierte åpninger trolig den mest komplette spilleren av dem. Men i 2003 som til 2002 har han blitt for avslappet, der han sitter i sin anti-nervøse positur med feltets laveste høyde over brettet. Han er igjen litt for mye en elegant sjakklig isdanser, og litt for lite fighteren med ishockeykølle som traff mål på bestilling gang etter gang i fjor vår.

Vi får se om sjansen til å bli Norgesmester er det som skal til for at Mr Antistresset på sommeren i år gjenfinner killerinstinktet som gjorde ham til GM på våren i fjor. Motivasjonsabstinens burde ikke være noe problem: Leif Erlend har tross tre pallplasseringer aldri vunnet noe NM, og har mye å hevne på mange etter kollapsen i fjor. Det burde være dekket premiebord for ham uten Agdestein og Gausel, men er det ikke så åpenbart. Leif Erlend har gått på flere stygge smeller mot både Berge og Kjetil A, og Djurhuus har vært en av hans marerittmotstandere siden kortbuksealderen. Leif Erlend bør være mindre utsatt for overraskelser nedenfra enn de tre andre toppene, og får som feltets proffeste spiller et lite favorittstempel av meg. Jeg tror han vinner i år hvis han kan skru opp motivasjonen, unngår de verste tidsnødene og får litt gli med åpninger og den slags små marginer.

FIDE-ELO: 2475 (seedet 2).

Ratede partier totalt: 1886.

Ratede partiet siden NM 2002: 31.

Eliteklassen 2002: 4.plass med 5,5 poeng.

Tidligere starter i eliteklassen: 15 (samtlige år siden 1986 unntatt 1987 og 1997).

Beste NM-resultat: 2.plass med 6,0/9 i 1990, 7,0/9 i 1994 og 7,5/9 i 2000 (i 2000 etter 0-2 i stikkamp mot Simen Agdestein), 3.plass med 5,5/9 i 1988, 6,0/9 i 1995, 6,5/9 i 1996, 6,0/9 i 1998 og 7,0/9 i 1999. Tidligere juniornorgesmester med 7,5/9 i 1985.

Stilmessig er Rune Djurhuus en merkelig blanding av sjakklig bokser og sjakklig maratonløper, som sliter deg ut i remissluttspillet hvis han ikke får slå deg ut på knock-out i åpningen eller midtspillet. Viljen og killerinstinktet som Leif Erlend periodevis kan synes å savne lyser av Rune hver gang han setter seg til brettet, og han er den av deltakerne i eliteklassen som sjeldnest havner i plagsom tidsnød. På minussiden er åpningene i forhold til et GM-nivå relativt grunt vann særlig med sort, og Rune er veldig ujevn hvis han først havner på defensiven. Sjansen for at han tar 8,0/9 er større enn sjansen for at noen av de andre gjør det, men faren for at han tar 4,5/9 er definitivt også større. Formen er med Rune i år: Han er førsteseedet etter sterke resultater i vinter, og slo senest Berge, Leif Erlend OG Kjetil da han tok 4/5 på førstebord under NM-finalen for lag. Men eliteklassen er noe helt spesielt og noe spesielt vanskelig i norsk sjakk generelt og for Rune svært så spesielt. Jeg unner ham virkelig å vinne i år, men tror kanskje at det på en eller annen måte vil mislykkes også på forsøk 16. Det er en usynlig barriere som reiser seg et eller sted foran ham på bordet, når ellers så mentalt sterke Rune setter seg innenfor NM-tauene.... Blir 2003 året han bryter barrieren?

Plasseringstips: 1-5. Odds for å bli Norgesmester: 1:6.

Norsk rating: 2487 (seedet 3).

FIDE-ELO: 2469 (seedet 3).

Ratede partier totalt: 1377.

Ratede partier siden NM 2002: 24.

Eliteklassen 2002: 5.plass med 5,5/9.

Tidligere starter i eliteklassen: 17 (samtlige år siden 1984 unntatt 1986 og 1992).

Beste NM-resultat: Norgesmester med 8/11 i 1984, 7,0/9 i 1990, 7,5/9 i 1994, 7,0/9 i 1997 og 7,5/9 i 1999

(i 1999 etter 2-0 i stikkamp mot Leif Erlend Johannessen.) Andreplass med 6,0/9 i 1993 og 1995, tredjeplass med 5,5/9 i 1985. Tidligere juniornorgesmester 1983 med 7,0/9.

2) Hva er din personlige målsetning?

3) Hvilken poengsum og plassering tipper du for deg selv?

- 6 poeng og 3.plass vil være et normalresultat

4) Hvilken tilgjengelig motstander vil du helst møte? & 5) Hvilken tilgjengelig motstander vil du helst ikke møte?

- Det tenker jeg lite på, har ingen klare preferanser og er forberedt på alt.

Han må aldri regnes ut av NM-regnestykkene før premieutdelingen fullført og lokalet ryddet: Kontringsspilleren Berge kan plutselig slå tilbake fra de trangeste hjørner selv mot GM-er, og skrape vinst ut av fordeler usynlige uten mikroskop mot de fleste andre. Jeg tror vel tross alt litt mer på de to som allerede har bekreftet GM-tittelen, men blir slett ikke overrasket om det er et av Berges NM-skuddår i 2003 - det har gått fire år siden hans gnistrende oppvisning på Gausdal i 1999. Han virker ikke utladet etter GM-tittelen, snarere motivert av fremgangen til videre jakt på 2500 og kongepokal nummer seks. Og selv om det i tidsnød ikke alltid virker slik, har han kanskje feltets aller beste NM-nerver. NM-nervene og NM-statistikken taler for Berge, og han er i form. Men han er selv om han snart får samme tittel som dem fortsatt ikke riktig så god som Leif Erlend og Rune på sitt beste. Tror jeg.

Plasseringstips: 1-5. Odds for å bli Norgesmester: 1:6.

Norsk rating: 2477 (seedet 4).

FIDE-ELO: 2440 (seedet 4).

Ratede partier totalt: 801.

Ratede partier siden NM 2002: 62.

Eliteklassen 2002: 10.plass med 4,5/9.

Tidligere starter i eliteklassen: 4 (samtlige siden 1999).

Beste NM-resultat: 4.plass med 6,0/9 i 2001. Tidligere kadettnorgesmester i 1994 med 8,0/9.

1) Hvem blir nummer en, to og tre?

- 1) Kjetil A. Lie 2) Rune Djurhuus 3) Berge Østenstad.

2) Hva er din personlige målsetning?

- Da jeg er rangert som nummer fire, ser jeg det som naturlig å sette meg et høyt mål for turneringen. Blir jeg blant de tre beste er jeg sannsynligvis fornøyd, misser jeg pallen blir jeg sannsynligvis skuffet. Målet mitt er dog å VINNE hvert eneste parti, selv hvis jeg møter deg, Hanso (Revenge!!!)! Så svaret blir dette; Min målsetning for Eliteklassen 2003 er å vinne alle partiene, og dermed bli Norgesmester!

3) Hvilken poengsum og plassering tipper du for deg selv?

- Er det her man skal være helt ærlig, men samtidig ha tro på seg selv!? Jeg tror det hele går ut på ett.... Hehe... Tror jeg ender på 7 poeng, og vinner stikkampen mot Rune D 1,5-0,5!

4) Hvilken tilgjengelig motstander har du mest lyst til å spille mot?

- Bjarte Leer-Salvesen, fordi jeg matta ham så lett og fort forrige gang, og fordi jeg kommer til å gjøre det igjen! Og da er det jo det samme hvilken farge jeg får. Kanskje vil jeg foretrekke svart, så jeg slipper å bruke opp et hvitparti på den lille, langhårede Bompibjørnen.... Uff da, han har visst nettopp trukket seg.... Da får det bli Hans Olav Lahlum, den statistikken SKAL rettes opp....

5) Hvilken tilgjengelig motstander har du minst lyst til å spille mot?

- Espen Lie! Han er jo lillebroren min jo! Hvis jeg banker ham opp på brettet får jeg dårlig samvittighet, og hvis jeg taper på brettet må jeg banke ham opp utenfor i stedet - og da får jeg i hvert fall dårlig samvittighet! Remis er heller ikke bra, for jeg skal jo vinne alle partiene, så det der går bare ikke.....

Sammenlignet med de tre andre favorittene har Kjetil minst erfaring fra toppnivå og det minst komplette åpningsrepertoaret - om han omsider har løst sortproblemet sitt er et meget kritisk spørsmål også før årets NM. Men på den positive siden er Kjetil kanskje den mest kreative angrepsspilleren i toppen her, og har således stort potensial i forhold til å vinne partier. Selv om han blir stadig mer allsidig i sin sjakkforståelse som i sine åpningsvalg er Kjetil-sjakk på sitt beste fortsatt er en slags sjakklig karate: Du aner aldri om det er høyre fot eller venstre hånd, men kan alltid være sikker på at et eller annet hardt snart kommer susende mot deg. Problemet har brukt å være at han slår et eller annet av ledd på seg selv minst to ganger i løpet av ni runder - så også under de siste 18 måneders toppresultater på Gausdal og i Bled. Jeg tror han blir GM, men det tar nok noen år. Og jeg tror han blir Norgesmester, men tviler på om det blir i år. Men sjansen for en pallplass er uvanlig god, underholdende partier en masse kan loves, og han er spennende å følge også som den eneste med relle sjanser til et GM-napp.

Plasseringstips: 2-6. Odds for å bli Norgesmester: 1:7.

Norsk rating: 2350 (seedet 6).

FIDE-ELO: 2366 (seedet delt 7).

Ratede partier totalt: 870.

Ratede partier siden NM 2002: 49.

Eliteklassen 2002: 9.plass med 4,5/9.

Tidligere starter i eliteklassen: Tre (samtlige fra 2000).

Beste NM-resultat: 3.plass med 6,0/9 i 2001.

1) Hvem blir nummer en, to og tre?

- Ratingtallene gir vel en indikasjon.
2) Hva er din personlige målsetning?

- Kongepokal!
3) Hvilken poengsum og plassering tipper du for deg selv?

- Beste tredjedel, vil vel si minst 5,5 poeng.
4) Hvilken tilgjengelig motstander vil du helst møte & 5) Hvilken tilgjengelig motstander vil du helst ikke møte?

- Jeg møter gjerne alle som er med.
Dette var jo kjedelige svar, men det er alt jeg vil gi deg denne gang :)
Hans Olav Lahlums portrett av FM Torstein Bae:

Torstein Bae var en alltid lovende og alltid farlig, men høflig sagt også svært ujevn spiller i sine juniorår - det ble verken til noen eliteklasse eller til noen topplassering i junior da. Etter debuten i eliteklassen i 2000 har han imidlertid på si av sin store administrative innsats, mystisk nok også funnet tid til å arbeide seg opp først forbi 2300 og så opp mot 2400 - til han i 2003 helt har sluttet å late som han ikke har ambisjoner. De to siste årene har det innbrakt ham de nødvendige tre IM-napp, og - tross fortsatt svært ujevne resultater - en rating på nesten 2400. Det mangler i tastende stund i følge uoffisielle beregninger seks fattige ELO-poeng på den definitive bekreftelsen av IM-tittelen til Torstein. Det har jeg god tro på at ordner seg i løpet av de første rundene i NM; langt mer er jeg da i tvil om han er stabil nok til å holde ni runder. Det gjorde han med andreplassen i 2001, men i fjor ble det mer eller mindre total kollaps og niendeplass etter en svært lovende start. Siden har han spilt relativt lite internasjonalt, men formkurven har altså pekt oppover igjen de siste månedene - aller senest med 4,5/6 og en ELO-prestasjon over 2550 i Barentsmesterskapet.

På plussiden stiller Torstein uansett motstanderens rating og tittel totalt respektløs bevæpnet med et kogger av skarpe og ofte eksentriske åpningspiler, og kjører senere på i overkant av fartsgrensen, som en tøff praktisk fighter med blikk for aktive motsjanser. Og selv om tidsforbruket hans selvsagt også er kronisk uforutsigbart, får han langt sjeldnere enn motstanderne tidsnød med to timer på 40 trekk. På minussiden kjører Torstein fortsatt litt for ofte uten sikkerhetsbelte og/eller over stokk og stein og/eller i feil fil: Viljen til å regne skarpe varianter står ikke helt i stil med viljen til å gå inn i dem, bukkeprosenten er høy i forhold til ratingen, tidsforbruket ujevnt og teknikken alt annet enn slepen. Han er blitt god til å grise ned motstandere under 2300, burde bli litt for uryddig mot de over 2450, men er så respektløs og uforutsigbar at han neppe er noen populær motstander blant favorittene. Men alt i alt ender jeg vel også i år opp med å tippe en "jo-jo-" uke for Torstein, og til slutt en "ja-ja-"plassering under de beste og over de fleste. 3000 meter hinder passer fortsatt godt hva angår sjakklig sport. Torstein er faktisk i større grad enn folk vet en tålmodig sliter, men dessuten en intervalløper: Ofte går det først fort i ca to-fem runder og så plutselig sakte i ca en-fire - eller omvendt. Får håpe de gode rundene kommer først i år, så slipper han i hvert fall å tenke mer på det med IM-tittelen.

Plasseringstips: 3-7. Odds for å bli Norgesmester: 1:17.

Norsk rating: 2346 (seedet 7).

FIDE-ELO: 2385 (seedet 5).

Ratede partier totalt: 414.

Ratede partier siden NM 2002: 126.

Eliteklassen 2002: 15.plass med 4,0/9 (inkludert walk over).

Tidligere starter i eliteklassen: En (2002).

Beste NM-resultat: 15.plass med 6,0/9 i 2002.

1) Hvem blir nummer en, to og tre?
- 1) Djurhuus 2) Johannessen 3) Magnus (!)
2) Hva er din personlige målsetning?
- IM-napp.
3) Hvilken poengsum og plassering tipper du for deg selv?
- 6 poeng og 3.plass.
4) Hvilken tilgjengelig motstander har du mest lyst til å spille mot?
- Leffi.
5) Hvilken tilgjengelig motstander har du minst lyst til å spille mot?

- Djurhuus.

At landets høyest rangerte junior kommer med i elite er slett ikke uvanlig - mer oppsiktsvekkende da at han er en farlig outsider til favorittene her. Og alldeles sensasjonelt at han altså egentlig er lilleputt.. Magnus snakker som han er 18, spiller som han er 25 - men er faktisk utrolig nok fortsatt bare 12. Fremgangen vil sensasjonelt og gledelig nok ingen ende ta: Etter ett IM-napp på Gausdal i januar og ett til i Göteborg for få uker siden, er Magnus uoffisielt over 2400 og således rangert nærmest de fire favorittene. Magnus er historisk som "yngste stort sett alt mulig" i norsk sjakkhistorie, etter sin deltakelse i fjor også som "yngste elitespiller". Etter årets eliteklasse kan han i tillegg være norsk sjakkhistories "yngste IM" og/eller "yngste medaljevinner i en eliteklasse" - det første er nok tross alt er mer realistisk mål enn det siste, men IM-napp holdt selv i fjor til en pallplass. Magnus selv har som alltid ambisjonene klare, men vi andre bør ikke overdrive forventningene til ham i dette selskapet: Han er tross alt bare 12, fikk det slett ikke til i eliteklassen i fjor, har vært ujevn både i spill og tidsforbruk, kan få problemer med å fullføre lange turneringer mot sterk motstand, han knapt slått en spiller over 2450 med full tid, og har slitt i sine møter med de aller beste norske spillerne så langt.

På den positive siden spiller han på sitt beste allerede fullt på høyde med de beste i denne eliteklassen, og også rent bortsett fra sakens emosjonelle dimensjoner (det er hardt å rekke hånden ned 90 grader og en halv meter ned for å gi opp!) er han grunnet sine varierte og ofte giftige åpninger trolig en marerittmotstander for alle unntatt Øystein Hole og Roy Fyllingen. Odds 1:1,1 for at Magnus vinner NM før 2010, og jeg skal gi 1:4 i langodds på at han i 2005 blir historiens yngste Norgesmester, men 2003 må da vel tross alt være for tidlig - det må da gjelde noen sjakklige tyngdelover også for ham? Men bevares, vi har aldri sett og vil neppe noen gang få se et lignende talent i Norge, og det er befriende å se i hvor stor grad gladgutten Magnus midt i all virak har beholdt latteren og spillegleden. Hva angår sjakklig sport står det mellom aking og go-cart. Jeg lander på at han er en sjakklig go-carter, for selv om Magnus fortsatt går fortest i utforbakker er han definitivt en sjakkspiller med sterk motor - og han skaper stadig oftere kaos i veibanen også for større farkoster.

Plasseringstips: 3-7. Odds for å bli Norgesmester: 1:18.

Norsk rating: 2370 (seedet 5).

FIDE-ELO: 2373 (seedet 6).

Ratede partier totalt: 133.

Ratede partier siden NM 2002: 15.

Eliteklassen 2002: Deltok ikke.

Tidligere starter i eliteklassen: Ingen.

Beste NM-resultat: Har aldri spilt et NM tidligere.

Norsk rating: 2338 (seedet 8).

FIDE-ELO: 2328 (seedet 11).

Ratede partier totalt: 847.

Ratede partier siden NM 2002: 39.

Eliteklassen 2002: 12.plass med 4,5/9.

Tidligere starter i eliteklassen: Tre (1998, 2001 og 2002).

Beste NM-resultat: 12.plass med 4,0/9 i 2001 og 12.plass med 4,5/9 i 2002. Opprykk til eliteklassen med førsteplass i mesterklassen med 7,0/9 i 2000.

Jeg tror at Kristian har jobbet seg ytterligere opp i det siste, og at svært få om noen tilstedeværende i Fredrikstad vil kunne utspille ham. Så da henger det som det egentlig alltid har gjort på humøret, konsentrasjonen og konkurranseegenskapene, på evnen til å gripe sjansene som kommer, og til å slippe bukkespøkelset og tidsnødene. Jeg har en følelse av at han er litt på gang nå og at det vil holde til en plass på topp ti, men tror han fortsatt må ha en god start og hjelp med marginene for å vinne nok partier til en premieplass. Starten kan bli helt avgjørende her: Kristian er når han får den rette bølgen ut fra stranden en flott sjakklig surfer, men ender litt for fort med munnen først i saltvannet hvis han får motvind. Jeg blir litt fristet til å gi plasseringstipset "6-7 eller 14-16" - men sannsynligvis ender det vel et sted i mellom.

Plasseringstips: 8-12. Odds for å bli Norgesmester: 1:30.

Norsk rating: 2336 (seedet 9).

FIDE-ELO: 2366 (seedet delt 7)

Ratede partier totalt: 533.

Ratede partier siden NM 2002: 9.

Eliteklassen 2002: 8.plass med 5,0/9.

Tidligere starter i eliteklassen: Ni (samtlige fra 1992 unntatt 1996 og 2001).

Beste NM-resultat: Norgesmester med 7,5/9 i 1998. Tidligere lilleputtnorgesmester med

10/11 i 1988 og juniornorgesmester med 7,5/9 i 1991.

1) Hvem blir nummer en, to og tre?

2) Hva er din personlige målsetning?

3) Hvilken poengsum og plassering tipper du for deg selv?

- 5.5 poeng, 5-8. plass.

4) Hvilken mulig motstander har du mest lyst til å spille mot?

- Magnus.

5) Hvilken mulig motstander har du minst lyst til å spille mot?

- Slikt liker jeg ikke å bli spurt om!

Misforstå meg for all del ikke urett: Potensialet til Roy var stort nok til å nå minst 2600 for ti år siden, og det er fortsatt stort nok til at han kan bli stormester - i hvert fall. Det beviste Roy senest i Oslo sommeren 1998, da han lettere sensasjonelt ble den første Norgesmester fra Vestlandet siden Per Ofstad i 1961. Prestasjonen den gang var godt over 2600 og det året var det faktisk med tre GM-er, men enkelte av dem la seg dessverre litt for diskret til i midten av feltet. Siden har imidlertid Roy prioritert studier og den slags mer nyttige ting fremfor videre sjakksatsning, og da blir han sårbar med sin svært ambisiøse angrepssjakk - som tilsynelatende går ut på å komme seg inn i nærmeste taktiske kaos så fort det er mulig å gjøre det uten å måtte vise teori som adgangstegn, og

deretter bruke mest mulig tid på å forsøke å regne ut alle variantene for hvert eneste trekk, til han må begynne å trekke a tempo for ikke å tape på tid. Kapasiteten er der til overmål, som bevist da han vant NM i lynsjakk i fjor og tross en vanskelig start nådde plusskåre i fjorårets eliteklasse. Men det gikk mye opp og ned i BCI etterpå også - og spørsmålstegnene knyttet til tidsforbruk og åpninger er større enn noen gang når Roy nå passerer tauene 11 måneder etter sitt forrige turneringsparti.

Så da er jeg virkelig imponert hvis tilløpet stemmer på bestilling i Fredrikstad for denne sjakklige stavhopperen. Hvis ikke kan det gå ganske hardt ut over både stav, list og madrass, for Roy kan falle tungt, hardt og langt når han faller. Men han kan altså fly høyt og turne elegant også, og er sikkert ikke noen populær motstander for favorittene - også mot tittelholdere kan det bli mange inspirerte angrepsseire på rad når taktisk sylskarpe Roy Fyllingen finner storformen. Starten kan være helt avgjørende her også: Hvis Roy først kommer opp i tetstriden kan han lett bli ukens hai, men i en stim av lavere ratede og sultne småpiraya kan han lettere ende opp som ukens hvalbiff. Mitt hovedtips er allikevel en litt stresset start, men gradvis bedre akklimatisering og en plass midt på tabellen til slutt. Siden han piffer opp sin alltid ambisiøse angrepssjakk ytterligere med store doser tidsnødskrydder, er Roy uansett en spennede motstander og en stor publikumsfavoritt.

Plasseringstips: 9-13. Odds for å bli Norgesmester: 1:25.

Norsk rating: 2335 (seedet 10).

FIDE-ELO 2331 (seedet 9).

Ratede partier totalt: 1062.

Ratede partier siden NM 2002: 12.

Eliteklassen 2002: 3.plass med 5,5/9.

Tidligere starter i eliteklassen: Tolv (1990 og samtlige siden 1992).

Beste NM-resultat: 3.plass med 5,5/9 i 2002. Tidligere kadettnorgesmester (firedelt) med 7,0/9 i 1987.

1.Hvem blir nummer en, to og tre?

- Berge, Rune og Leif Erlend er slik jeg ser det klare favoritter til de tre første plassene. Kanskje i den rekkefølgen. Men det skjer ofte noe spesielt under et NM. Det blir spennende å følge Magnus som er en stor outsider.

2.Hva er din personlige målsetning?

- Ett par plasser bedre enn i fjor er vel normalt en grei målsetning?! Kanskje litt tøft denne gangen.

3. Hvilken poengsum og plassering tipper du for deg selv?

- Har spilt lite etter forrige NM, og ikke spesielt bra heller. Usikker på formen.

4. Hvilken mulig motstander har du mest lyst til å møte?

- Ingen spesielle. Alle spillerene i eliteklassen er gode, så jeg gleder meg til å spille en sterk turnering.

5. Hvilken mulig motstander har du minst lyst til å møte?

- Hans Olav kanskje. Han har hørselsvern og innimellom skjegg kun på den ene siden! På den annen side tapte jeg sist gang jeg møtte ham i NM, så kanskje jeg får muligheten til revansje!

Øystein Dannevig er deltakeren med flest eliteklasser på rad nå. De fleste av hans ti første forsøk ga resultater i underkant av forventningene, men i fjor stemte ganske uventet plutselig nesten alt - og etter bl.a. å ha vunnet et flott parti mot Leif Erlend endte Dannevig opp med en lettere sensasjonell tredjeplass og med sitt tredje IM-napp. Han mangler dermed for å få tittelen "bare" 69 ELO-poeng - eller "minst fem NM" som Berge med henvisning til Øysteins beskjedne aktivitet forøvrig kaller det. Den udiskutable NM-suksessen fra i fjor virker imidlertid i liten grad å ha endret Øysteins liv: Hans eneste internasjonale forsøk siden har vært OSS' intensive IM-turnering, og resultatene der og i seriesjakken har ikke bekreftet noe varig formoppsving. Dermed stiller Øystein til start i Fredrikstad som et av de virkelig store spørsmålstegnene. At han kan spille svært godt, er det etter fjoråret ingen som trekker i tvil: Øystein har en god sjakkforståelse og på sitt beste spiller både sunn og dynamisk sjakk, som kombinerer godt angrepsspill med periodevis slepen sluttspillteknikk.

I fjor virket han mer avslappet og samtidig mer sjakkinteressert enn noen gang før, og holdt god kontroll på to kritiske faktorer - åpningene og tidsforbruket - som ellers er blant hans mulige svakheter. Åpningene er tammere enn spillestilen og nå sikkert rustne, og klokken til Øystein går ofte mye fortere enn den gjorde da han var aktiv. Tross kapasiteten og det sterke resultatet i fjor tror jeg han vil være tilbake som en forvokst feriespiller i år. Øystein er en sjakklig skiskyter som alltid ser elegant og avslappet ut, men her og nå er jeg altså litt i tvil både om både farten i løypa og treffsikkerheten på standplass. Det var jeg forresten i fjor også. Så kompromisstipset får vel bli 50 % og en normalisering etter skuddårsprestasjonen i fjor.

Plasseringstips: 9-13. Odds for å bli Norgesmester: 1:35.

Norsk rating: 2325 (seedet 11).

FIDE-ELO: 2330 (seedet 10).

Ratede partier totalt: 929.

Ratede partier siden NM 2002: 22.

Eliteklassen 2002: Ikke kvalifisert (2.reserve til eliteklassen - vant Mesterklassen med 7,5/9.)

Tidligere starter i eliteklassen: To (1999 og 2001).

Beste NM-resultat: 8.plass med 4,5/9 i 1999. Tidligere Juniornorgesmester i 1995 med 6,5/9

(etter 3-1 i stikkamp mot Nina Hagesæther).

- Hans Olav. Han gir meg sikkert en kort remis ;-). Mer seriøst: Alltid gøy å møte GM-ene. Ellers har jeg et ferskt tap for Torstein å hevne, så hvit mot ham kommer også høyt opp på listen.
5) Hvilken tilgjengelig motstander har du minst lyst til å spille mot?

- Frykter ingen, men det jo enkelte spillere som har tradisjon for å plage meg... (hei Bompi, synd du har meldt forfall!)

Bærumsjunioren Helge A Nordahl var en meget hardt arbeidende og aktiv sjakkspiller i alderen 13-18, og tilhørte de beste norske spillerne i sin aldersgruppe både som lilleputt, kadett og junior. En lettere Djurhuusk kjedekollisjon av ulykker i de avgjørende NM-øyeblikkene førte imidlertid til at Helge A etter en lang rekke andre- og tredjeplasser først fikk sitt Norgesmesterskap på absolutt siste forsøk i 1995 - stikkampen om junior-NM det året ble omsider vunnet fire måneder på overtid i påsken 1996.... Siden prioriterte Helge utdannelse og den slags noen år, men har kommet oppsiktsvekkende sterkt tilbake som representant for den sosiale Osloklubben Black Knights fra 1999. Det gikk riktig bra i eliteklassen da, og greit nok i 2001. I 2002 ble Helge A første reserve til elite, noe som tilsynelatende var motivasjonen han trengte for en intensivert sjakksatsning: Det gikk først svært hardt ut over deltakerne i NMs mesterklasse, og førte så til et IM-napp i Gausdal Troll Masters 2003 - hvor Helge etter å ha startet med 3/3 endog luktet på GM-napp underveis. Serieprestasjonene hans i vinter har også ligget på et 2400-nivå, før det ble litt mye midnattsol og litt lite sjakkforberedelser i Barentsmesterskapet her forleden.

Plasseringstips: 9-13. Odds for å bli Norgesmester: 1:36.

Norsk rating: 2311 (seedet 12).

FIDE-ELO: 2260 (seedet 17).

Ratede partier totalt: 593.

Ratede partier siden NM 2002: 50.

Eliteklassen 2002: Ikke kvalifisert (ble Juniornorgesmester med 7,0/9.)

Tidligere starter i eliteklassen: Ingen.

Beste NM-resultat tidligere: Lilleputtnorgesmester med 10/11 i 1997 og juniornorgesmester med 7,0/9 i 2002.

1) Hvem blir nummer en, to og tre?

- 1. Berge Østenstad 2. Kjetil A. Lie 3. Rune Djurhuus

2) Hvem målsetning er din personlige?

- Hva er det de sier da...Aim high, shoot low!? Derfor gjør jeg motsatt; sikter meg inn på 50%, og treffer forhåpentligvis pengepremie! Og selvfølgelig; ikke tape for Lahlum!!!!!!

3) Hvem poengsum og hvem plassering tipper du for deg selv?

- Rundt midten kanskje, får tippe på 11. plass og 4,5 poeng.

4) Hvem motstander har du mest lyst til å spille mot?

- Carl Fredrik i en av morgenrundene! Jeg tror/vet av erfaring at han, med den bedagelige stilen han har, ikke er veldig opplagt på denne tiden av døgnet. Kanskje han forsover seg...!?

5) Hvem motstander har du minst lyst til å spille mot?

- Enormt mange å velge mellom, men jeg får vel være såpass lite original og si Magnus. Kommentarer trengs vel ikke?

Velkommen ut av heisen til NMs toppetasje for nok et stort spørsmålstegn: Vidunderbarnet som vant to Nordiske mesterskap før han ble 12 år ble bare "en av de beste" i sin sterke aldersgruppe som kadett og i det første junioråret, men har trappet om satsning og trening igjen det siste året. Vips så trillet det inn først et juniornorgesmesterskap i juli 2002, så et nordisk mesterskap i februar 2003 og så et svært godt forsøk på IM-napp i Gausdal Classics - det manglet etter 2/2 mot IM-ene det irriterende halvpoenget etter runde ni og etter runde ti.... Espen har sant nok blitt forbikjørt av en lilleputt nylig, men har i øyeblikket bare lagkamerat Geir Sune Tallaksen hårfint foran seg på listene over Norges beste spiller født mellom 1980 og 1990.... Formen peker klart nok oppover, men dette er en mer kritisk test enn noe Espen har vært gjennom før - og mangelen på toppmatching er fortsatt et stort spørsmålstegn, siden han i stor grad har gjemt bort seg selv i aldersbestemte klasser og på lave bord for klubblaget.

Espen er på sitt beste sjakkens svar på Thomas Alsgaard: Det går elegant, harmonisk og teknisk slepent i runde etter runde, før han plutselig eksploderer med et voldsomt taktomslag i tidsnøden på oppløpet. Dessverre følger det med å være sjakkens svar på Thomas Alsgaard at man bare stivner fullstendig fra start og aldri kommer riktig i gang på de dårlige dagene.... Sjakkforståelsen til Espen holder trolig til å kjempe om en premieplass, men tamme hvitåpninger og tynne sortåpninger kan man ikke heve seg alt for langt over på dette nivået. De tamme åpningene er desto mer et problem siden han av natur er en angrepsspiller, som ikke er redd for å gå til bondestorm mot motstanderens konge med bøndene foran egen konge. Så da tror jeg vel det ender med en "lovende debut" på ca 4 poeng. Men talentet er stort, han har ikke tapt mot noen under 2300 og slått mange over det siste året, og åpningene er tross alt mer solide nå, så med litt klaff kan det bli kamp om en premieplass alt i år - og om to år er han både IM og en medaljekandidat i eliteklassen hvis han har tilstrekkelig lyst til å bli det.

Plasseringstips: 10-14. Odds for å bli Norgesmester: 1:50.

Norsk rating: 2310 (seedet 13).

FIDE-ELO: 2289 (seedet 14).

Ratede partier totalt: 816.

Ratede partier siden NM 2002: 58.

Eliteklassen 2002: 18.plass med 3,5/9 (inkludert walk over).

Tidligere starter i eliteklassen: Fire (1993, 1999, 2001 og 2002).

Beste NM-resultat: 7.plass med 4,5/9 i 1999. Tidligere kadettnorgesmester (firedelt) med 7,0/9 i 1987. Opprykk til eliteklassen for andreplass i mester med 6,5/9 i 1992 og førsteplass i mester med 7,0/9 i 1998.

1) Hvem blir nummer en, to og tre?

2) Hva er din personlige målsetning?

3) Hvilken poengsum og plassering tipper du for deg selv?

- 4,5 og 10.plass

4) Hvilken tilgjengelig motstander vil du helst møte?

- Magnus. I motsetning til de fleste andre i denne klassen har han faktisk pleid å være ganske raus med poengene.

5) Hvilken tilgjengelig motstander vil du helst ikke møte?

- Rune. Det er ikke morsomt å ta poeng fra en klubbkamerat (og jeg regner med at Rune også føler det på den måten).

Han var en underratet junior som luktet på Norgestoppen med (fire)delt førsteplass i kadett 1987 og med tredjeplass i junior 1991, men nådde aldri helt toppen i en sterk årsklasse. Ferdig utvokst ble Hole fast inventar i toppen av mesterklassen på 1990-tallet, og rykket opp til eliten med andreplass i 1993 og med førsteplass i 1998. Det gikk godt over forventningene begge gangene da, men både i 2001 og 2002 har Hole overraskende kollapset i eliteklassen etter å ha kvalifisert seg for den via sterke vinterresultater på Gausdal. Forventningene er større enn noen gang i år, siden Hole har vært i kjempeform i vår og gjorde det bedre enn noen gang før på Gausdal: Etter å ha slått GM Normunds Miezis og tatt 1,5/2 mot IM-ene, seilte han ubeseiret inn til 7,5/11, andreplass og IM-napp i Gausdal Classics! Meget imponerende 25 partier på rad uten tap hadde Hole før han totalhavarerte mot IM Ivar Bern i siste runde av NM-finalen.

Øystein Hole er med all sannsynlighet bedre nå enn han var da NM-ene i 2001 og 2002 startet - eller noen gang før for den saks skyld. Hvorvidt hans nye 2300-rating er dekkende får nå en kritisk test - mitt tips er at han vil få en liten reaksjon på kort sikt, men stabilisere seg over 2250 i løpet av ett år og over 2300 i løpet av to. Utenfor Gausdal har han imidlertid hatt en sperregrense rundt 2400 i forhold til hvem han kan ta poeng mot, og han får nå på seg et nytt press om å spille på vinst mot 2200-spillerne. Hole har vært en typisk tålmodig grunnlinjespiller i tennis, med svak serv og ganske bra servemottak. 2003 har så langt vært året da hans nye Kramnik-inspirerte hvitåpninger begynte å sitte, og hvis den serven fortsetter å sitte er Hole i form svært seig å slå. Men han er som vanlig alt for realistisk i forhold til egne sjanser, og må ha mye hjelp for å vinne nok partier til å kjempe i toppen - så da er vel 3,5-4/9 kanskje nærliggende her også.

Plasseringstips: 11-15. Odds for å bli Norgesmester: 1: 60.

Norsk rating: 2308 (seedet 14).

FIDE-ELO: 2305 (seedet 13).

Ratede partier totalt: 866.

Ratede partier siden NM 2002: 35.

Eliteklassen 2002: 14.plass med 4,0/9.

Tidligere starter i eliteklassen: Tre (1999, 2001 og 2002.)

Beste NM-resultat: 9.plass med 4,5/9 i 2001. Tidligere lilleputtnorgesmester med 10/11 i 1992, kadettnorgesmester med 7,5/9 i 1995 og juniornorgesmester med 7,5/9 i 1998.

Hans nye vane med å spille partiene helt ut også etter en dårlig start, ga til slutt plussresultater både i eliteklassen og i Bergen Chess International i 2001 - men i 2002 ble det igjen problem med måltørke, og derfor et utpreget middels NM-resultat. I vinter har det gått på det jevnt solide både i seriesjakken og i hans internasjonale forsøk. De totale fiaskoturneringenes tid kan se ut til å være over, men på den andre siden er det blitt en stund siden han var nær noe IM-napp. Nok en spiller man aldri vet helt hvor man har verken når det gjelder stil eller resultater - men resultatene fra de siste månedene tyder vel snarest på at det alt i alt ender med et ikke alt for spennende resultat et sted i midtsjiktets underkant. Som student ved høyskolen i Østfold, stiller han forøvrig på hjemmebane i større grad enn noen av konkurrentene i eliteklassen, og visstnok også med eliteklassens høyest ratede sekundant - men om det hjelper og hvem det i så fall hjelper, gjenstår å teste. Torbjørn har mislyktes i sin jakt på IM-napp så mange ganger at jeg har begynt å miste troen på at det lykkes. Men skulle 2003 bli året Djurhuus vinner NM, kan det jo passe godt at Torbjørn samtidig tar IM-napp.

Plasseringstips: 12-16. Odds for å bli Norgesmester: 1:70.

Norsk rating: 2274 (seedet 15).

FIDE-ELO: 2317 (seedet 12).

Ratede partier totalt: 863.

Ratede partier siden NM 2002: 50.

Eliteklassen 2002: 7.plass med 5,0/9.

Tidligere starter i eliteklassen: To (2001 og 2002).

Beste NM-resultat: 7.plass med 5,0/9 i 2002. Tidligere juniornorgesmester med 8,0/9 i 2000.

Årets eliteklasse har mange uforutsigbare humørspillere, men dette er nok tross alt vår mest kronisk uforbederlige Dr Jekyll & Mr Hyde: Eksentriske Daniel lar sjelden ni runder passere uten å produsere minst to kvalitetstestede mesterverk, men dessverre har han hatt en tendens til å produsere minst tre kvalitetsløse makkverk også. Taktisk er mannen i sine beste øyeblikk et geni, og selv om han litt for ofte blir litt i overkant eksentrisk burde sjakkforståelsen samlet holde til et IM-nivå. Og han er tøff nok til å spille på vinst mot en hver tilgjengelig motstander, selv når dagsform og humør ikke inviterer til det. Men så har han altså aldri skaffet seg noe som ligner et komplett åpningsrepertoar, og så blir han for ivrig og spiller for hardt og raskt - og så kommer disse mystiske kortslutningene igjen og igjen. Det har vært tegn til bedring de siste par årene: Daniel hadde IM-napp innen kort rekkevidde både på Gausdal og i Junior-VM i 2001, og spurtet etter en vanskelig start helt opp til en overraskende premieplass i fjorårets eliteklasse. Men så kom altså bukkene galopperende i flokk igjen da han fikk sjansen til å spille OL i Bled, og nok en gang i en tilsynelatende optimal IM-gruppe på Gausdal uken før påsken i år. I påsken var han god igjen - andreplass i Det Åpne NM hadde holdt til IM-napp hvis bare en av hans tre uratede motstandere hadde hatt FIDE-ELO... NM-finalen for lag ble imidlertid helt til premieutdelingen en depresjon av en generalprøve for Daniel: Riktig nok fikk han remis mot Djurhuus i siste runde, men det var også det han fikk med seg på førstebord.

Fortsatt forvirret? Ganske sikkert også etter de neste episodene av "Daniel Hersviks sjakkarriere"... Potensialet for pengepremie og/eller IM-napp er som vist i fjor absolutt til stede hvis han starter bra og får marginene med seg. Men inn til det motsatte blir bevist har Daniel et problem med å holde form og konsentrasjon gjennom ni runder - og sortåpningene er fortsatt så hullete at Daniel er en svært markert hvitspiller selv til bergenser å være. Og hans forsøk på dette nivået etter fjorårets eliteklasse har gått tungt. Han er en sjakklig skihopper som tilsynelatende enten må lande på kulen eller rundt fallgrensen i hvert parti; så da blir vel kanskje gjennomsnittet på listen paradoksalt nok i underkant av midten et eller annet sted.

Plasseringstips: 13-17. Odds for å bli Norgesmester: 1:40.

Norsk rating: 2272 (seedet 16).

FIDE-ELO: 2261 (seedet 16).

Ratede partier totalt: 609.

Ratede partier siden NM 2002: 18.

Eliteklassen 2002: Ikke kvalifisert (1.reserve - spilte ikke NM.)

Tidligere starter i eliteklassen: Tre (1998, 1999 og 2001).

Beste NM-resultat: 7.plass med 5,0/9 i 2001. Tidligere miniputtnorgesmester med 9/11 i 1992, lilleputtnorgesmester med 10/11 i 1993, kadettnorgesmester med 9/9 i 1996 og juniornorgesmester med 8,5/9 i 1997.

Plasseringstips: 13-17. Odds for å bli Norgesmester: 1:60.

Norsk rating: 2248 (seedet 17).

FIDE-ELO: 2269 (seedet 15).

Ratede partier totalt: 592.

Ratede partier siden NM 2002: 23.

Eliteklassen 2002: Ikke kvalifisert (spilte ikke NM).

Tidligere starter i eliteklassen: Tre (1997, 1998 og 2000)

Beste NM-resultat: 11.plass med 4,0/9 i 2000.

- Første Djurhuus, andre Leif og tredje Kjetil

2.Hva er din personlige målsetning?

- 6 poeng. Godt over forventet :)

3.Hvilken poengsum og plassering tipper du for deg selv?

- Sikkert 4,5

4.Hvilken tilgjengelig motstander vil du helst spille mot?

- Dette vil jeg ikke kommentere, men jeg har min oppfatning om hvem som er best med ulike farger.

5.Hvilken tilgjengelig motstander vil du helst ikke spille mot?

- Leifen hvor jeg har svart ser jeg for meg som et lite mareritt.

Stig Gabrielsen ble først presentert for sjakkmiljøet som en beskjeden og periodevis terrorisert lillebror til sin storebror Trond Gabrielsen. Mens Tronds interesse og sjakkstjerne raskt bleknet etter hans Juniornorgesmesterskap i 1993, fortsatte Stig sin mer tålmodige vandring oppover til han i sitt siste juniorår var godt over 2200 og landets beste junior. Han var imidlertid i lange perioder lite aktiv og gjorde ikke noe forsøk på å bli juniornorgesmester i sine tre tre siste juniorår - dermed ble fjerdeplassen fra Drammen 1994 stående som hans beste resultat. I voksen alder har Stig til "storebrors" vedvarende overraskelse forblitt familiens høyest ratede medlem, tross fortsatt variasjoner både i aktivitet og resultater. Han var på sitt mest aktive og beste i 2000, da han klatret over 2300 og luktet på IM-napp bl.a. da han tok 7/11 under OL i Istanbul. Lovende opplegg til IM-napp ble imidlertid spolert av en mystisk tilbøyelighet til å tape de ca tre siste rundene, slik Stig bl.a. gjorde etter å ha startet med 4/6 i den sterke eliteklassen i Asker 2000. Disse mystiske kollapsene står fortsatt igjen som et mysterium siden Stig er mer stabil humørmessig enn flertallet av spillere i denne eliteklassen, og umulig kan skylde på fysikken.

Etter en serie skuffende resultater i 2001 ble 2002 ett år med mye studier og lite sjakk, men etter å ha vært under 2200 (og under storebror) som snarest er "Stigen" nå åpenbart på vei oppover igjen - en pen stripe seire i seriesjakken og i OSS' ELO-turnering ga akkurat nok ratingfremgang og rating til å rekke årets eliteklasse. Vel fremme her er han selvsagt et stort spørsmålstegn: Stig i toppslag er en sjakklig tungvektsbokser med potensial for knock-outer også mot spillere over 2300, og han virker noe mer nøyaktig i teknikken og mer forståelsefull for sluttspillets mysterier nå enn tidligere. Men spørsmålstegnene er store: Stig har alltid vært mye bedre taktisk enn teknisk, mye bedre når det går fort enn når det går sakte og mye bedre når han skal frem enn når han ikke skal falle bakover, har minimal matchtrening mot spillere over 2300 nå, og har hatt en uvane med å få plagsom tidsnød de siste årene. Holder han ni runder i dette feltet, og holder sortåpningene hans mot spillerne på øvre del? Jeg mistenker at han vil vise seg konkurransedyktig med hvit, men få slite med sort, og at det for nå stopper på noen friske seire og en plassering rundt forhåndsrangeringen. Men Stig har bevist sin kapasitet gjentatte ganger og er tung å stoppe når han bare kommer i gang - så en plassering på øverste halvdel vil slett ikke være noen sensasjon.

Plasseringstips: 15-19. Odds for å bli Norgesmester: 1:120.

Norsk rating: 2240 (seedet 19).

FIDE-ELO: 2226 (seedet 19).

Ratede partier totalt: 563.

Ratede partier siden NM 2002: 64.

Eliteklassen 2002: 17.plass med 3,5/9 (inkludert walk over).

Tidligere starter i eliteklassen: En (2002).

Beste NM-resultat: 17.plass med 3,5/9 (inkludert walk over i 2002).

Tidligere kadettnorgesmester med 7,0/9 i 1999.

1) Hvem blir nummer en, to og tre?

- Jeg mener det er fire spillere som skiller seg klart ut, nemlig de fire første. Blant disse fire kan alt skje, men hvis jeg må tippe tror jeg at Djurhuus vinner foran Berge og Leif Erlend.
2) Hva er din personlige målsetning?

- Min personlige målsetning er i alle fall å komme høyere enn nr 19! Jeg får vel ha et mål om å komme rundt midten et sted. Det er tross alt under 100 poeng opp til nr 10.
3) Hvilken poengsum og plassering tipper du for deg selv?

- Det er jo vill gjetning, men jeg får tippe 4 poeng. Det skulle vel gi en plassering mellom 10 og 15. Men mye kan skje, og jeg vet ikke helt hvordan formen er om dagen. Hvis formen er dårlig kjemper jeg nok i bunnen.
4) Hvilken mulig motstander vil du helst møte?

- Det er en som skiller seg klart ut her, og det er naturligvis min gamle trener Bjarke! Vi har kun et dårlig parti som endte remis for flere år siden. Jeg vil forøvrig være hvit, siden han var det forrige gang!
5) Hvilken mulig motsatnder vil du helst ikke møte?

- Ingen som skiller seg klart ut som jeg absolutt ikke vil møte. Jeg har en del å hevne med Magnus, bl. a. fra forrige Landsturnering, så jeg får gå for Berge med svart. Har aldri prøvd det, men tror ikke det er spesielt lett.

Hans Olav Lahlums portrett av Carl Fredrik Ekeberg:
Carl Fredrik Ekeberg ble tverrpolitisk anerkjent som et bemerkelsesverdig talent fra tiårsalderen, og sanket tross en sterk aldersklasse mange store pokaler fra ungdomsmesterskap de neste fem årene. Det internasjonale gjennombruddet ble proklamert nært forestående da han plutselig spratt godt over 2200 ved å ha sjanser til IM-napp helt til siste runde i Bergen Chess International 2001. Siden har formen imidlertid gått mer på det jevne: Åpningene er blitt markert bedre særlig med hvit, og med en lav bukke- og tidsnødsprosent taper han da få partier mot spillere under 2400. Sortrepertoaret er imidlertid mer utsatt, og Carl Fredrik har litt for ofte manglet vilje og kraft til å slå kvalifiserte motstandere - tross høy sjakkintelligens og et bemerkelsesverdig talent for posisjonsspill. Det finnes potensial for et IM-napp hvis han kommer godt i gang, holder motivasjonen opp hele uken, og har litt klaff med åpninger. Det hele ble imidlertid litt tamt og egentlig ganske tannløst under elitedebuten i fjor, og tross en pen seier mot GM Leif Erlend Johannessen i seriesjakken har det ikke vært noen åpenbar fremgang å melde om senere.

Meget Bærumske Carl Fredrik er eliteklassens klassiske og avslappede golfspiller: Han misser sjelden en "put", og kan slå gode "birdies" - men liker seg dårligere hvis ballen går utenfor gresset, vil helst bli kjørt av banen hvis det begynner å regne, og kan ikke tenke seg å møte opp til trening før 13.00 på en hverdag eller 15.00 på en helligdag. Vel kjent og meget typisk er hans replikk fra da en mer spilleglad spiller foreslo 11 runder med uendret antall dager i NM - "Heller 11 dager med uendret antall runder!". Hvis Carl Fredrik gidder er han åpenbart en fremtidig IM, men her og nå tror jeg ikke på topp tolv i år heller. Men akkurat nå er han offentlig fornærmet over å ha kommet inn i denne eliteklassen via reservebenken uten å få noen bedre begrunnelse enn ratingtallet for det, og det kan forhåpentligvis bli nettopp den tenningen han trenger for å vise hva han kan i motivert og kamplysten tilstand. Å være rangert nesten nederst er dessuten en angrepsposisjon som burde passe Carl Fredrik godt, for å slå ham er et både tidkrevende og farlig prosjekt. Så over forventet, men under midten, er vel kanskje et godt tips her.

Plasseringstips: 16-20. Odds for å bli Norgesmester: 1:151.

Norsk rating: 2202 (seedet 20).

FIDE-ELO: 2251 (seedet 18).

Ratede partier totalt: 939.

Ratede partier siden NM 2002: 41.

Eliteklassen 2002: Ikke kvalifisert (nummer to i mesterklassen med 7,0/9).

Tidligere starter i eliteklassen: En (1999).

Beste NM-resultat: 18.plass med 2,0/9 i 1999. Tidligere miniputtmester (tredelt) i med 9,0/11 i 1990.

1) Hvem blir nummer en, to og tre?

- 1 X, 2 Y, 3 Z
2) Hva er din personlige målsetning?

- 9/9
3) Hvilken poengsum og plassering tipper du for deg selv?

- 4.5 (Om jeg setter meg for høye mål, pleier jeg bare å komme halvveis)
4) Hvilken mulig motstander vil du helst møte?

- Ole Chr. Moen! Å, mener du i denne eliteklassen... Leif Erlend med hvit, for han har jeg alltid
svart mot.
5) Hvilken mulig motstander vil du helst ikke møte?

- Han lille gutten (i hvertfall i en morgenrunde)

Hans Olav Lahlums portrett av Andreas G R Moen:
Som sønn av tidligere elitespiller og FM Ole Chr. Moen ble Andreas i ung alder introdusert for turneringssjakkens spennende verden, og fant seg like raskt godt til rette der: Han startet sin NM-karriere 7 år gammel, som nummer 40 av 44 deltakere i lilleputt (da den yngste klassen) under NM i Kristiansand 1987 - utvilsomt i det samme gode humøret som har karakterisert ham hele tiden siden. Den delte førsteplassen fra miniputt-NM i 1990 er fortsatt Andreas eneste NM-tittel fra en landsturnering, men han har vært i toppsjiktet av sin aldersklasse hele tiden - og selv om han aldri ble norsk juniormester, vant han i 1999 eldste klasse av Nordisk for Ungdom på Gausdal. Illustrerende nok var Andreas' neste Gausdalstart en langt mindre suksess: Han ble nummer sist med 2,0/9 i eliteklassen 1999. Statistikken er mot ham både i fortid og nåtid, når han nå gjør sitt andre forsøk som "inntauet", som klassens lavest rangerte spiller. Men når Andreas er lavest ratet med sine 2202 sier det mer om bredden nedover i denne eliteklassen enn om ham, og når han har 2202 sier det langt mer om variable resultater enn om manglende kapasitet - han kan i et inspirert øyeblikk på en heldig dag slå nøyaktig hvem som helst i denne klassen. Andreas imponerte da han sikret seg elitebilletten med 7,0/9 på udelt andreplass i fjorårets mesterklasse, og er utvilsomt svært motivert for å ta steget inn bak tauene i år. Prestasjonene etter det har som vanlig vært noe ujevne, men en lang stripe seire i vinterens lagsjakk bekrefter et inntrykk av at han har blitt bedre de siste par årene.

Uforutsigbare Andreas kan være en rå angrepsspiller a la sin far, men oftere står han frem som en subtil posisjonsspiller med en periodevis glitrende forståelige for forskjellige typer midtspill og sluttspill. Andreas' hovedmotstander i eliteklassen blir på sett og vis ham selv: Problemet hans har vært å disiplinere seg selv mellom og under partiene - den kreativt søkende delen av hans sjakkforståelse har litt for ofte forskjøvet rasjonaliteten, og følgen kan da bli både usunne komilkasjoner og/eller et mildt sagt irrasjonelt tidsforbruk. Klokken MÅ Andreas holde styr på om han vil overleve på brettet i denne tranedansen. Han har spilt relativt lite mot spillere over 2300 nylig, og har ofte blitt litt for lett og litt for uryddig når han har møtt dem tidligere. Men avstanden opp til midtsjiktet her er ikke større enn han kan ende der, hvis han altså holder styr på seg selv og klokken. Startrundene kan bli svært viktige også for ham: Den sosiale optimisten Andreas Moen er en sjakklig utforkjører, og de går vanligvis mye saktere i lange motbakker...

Plasseringstips: 16-20. Odds for å bli Norgesmester: 1: 152.

Norsk rating: 2244 (seedet 18).

FIDE-ELO: 2202 (seedet 20).

Ratede partier totalt: 962.

Ratede partier siden NM 2002: 32.

Eliteklassen 2002: Ikke kvalifisert (3.reserve og turneringsleder for eliteklassen).

Tidligere starter i eliteklassen: En (2001).

Beste NM-resultat tidligere: 10.plass med 4,0/9 i 2001.

1. Hvem blir nummer en, to og tre?

- Tipper 1.Leif Erlend 2.Rune 3.Berge - men er veldig usikker og håper på litt bedre Porsgrunnrepresentasjon på pallen...

2. Hva er din egen målsetning?

- Å spille så godt som jeg kan.... 4,5 poeng og niendeplass er vel et naturlig og sikkert overambisiøst mål hvis det skal uttrykkes med tall.

3. Hvilken plassering og poengsum tipper du for deg selv?

- 3,0/9 og 18.plass. Har litt problemer med å forklare hvilke to i dette feltet jeg skal holde etter meg, men det tar vi etter hvert.

4. Hvilken spiller vil du helst møte?

- Det er jo bare interessante og utfordrende motstandere her - i hvert fall for meg. Leif Erlend, kanskje - for det første fordi jeg da må ha gjort det bra, og for det andre fordi det hittil har blitt fem teoretisk interessante og underholdende kampremiser ut av det når våre diagonaler har krysset seg på turneringsbrett.... Men det er lenge siden sist og går nok ikke seks ganger.

5. Hvilken spiller vil du helst ikke møte?

- Hva slags spørsmål er det? La oss si Kjetil A, selv om jeg trolig har gjort det bra hvis jeg møter ham også... For det første er det alltid litt rart å møte nære venner og lagkamerater, og for det andre har det gått så uforskammet heldig bra i innenbyrdes oppgjør hittil at jeg ikke vil ødelegge statistikken....

Det var det, da... Elitespiller Hans Olav Lahlum kan om ikke annet brukes som en forhåpentligvis motiverende illustrasjon av at man kan bli elitespiller i Norge uten å være noe kjempetalent: Han spilte sitt første turneringsparti 16 år gammel, var fortsatt under 1500 som 17-åring, under 2000 som 20-åring, og nådde tross fire helhjertede forsøk aldri noen premieplass i juniorklassen. Etter å ha brukt ca fem år på å rotere rundt mellom 2130 og 2190 var han som snarest på bulletinenes førstesider i eliteklassen 2001, da han i løpet av fem dager spratt rett inn fra reservebenken og opp i udelt ledelse med 3,5/4. Om alt stemte da han slo Dannevig, Ringdal Hansen og Kjetil A Lie i startrundene i Kristiansund, stemte tilnærmet ingen ting de fem siste rundene - 4,0/9 ga likevel en meget overraskende tiendeplass. Over 2200 ble han imidlertid den gang bare frem til en bare delvis helseutløst kollaps i Bergen uken etterpå, og under 2150 var Lahlum så sent som midtsommers 2002. Siden har pilen altså steget nesten 100 poeng og til ny personlig rekord. Det har skjedd litt via solide men moderate plussresultater i Bergen Chess International og i seriesjakken, men mest via et jackpot-resultat med 6,5/11 i en lukket IM-turnering i ungarske Kecskemet for få uker siden - hvor Lahlum etter å ha tenkt så hardt at hørselvernet røk alt i runde to, ledet alene med 4/5 og hadde IM-nappsjanser til runde ni, men landet på en 2335-prestasjon etter en tam avslutning.

Det store spørsmålet denne uken hva angår Lahlum, blir åpenbart om Ungarn-resultatet var et heldig blaff, eller om han denne gangen vil være i stand til å stablisere seg over 2200. Blaff-teorien virker unektelig mest sannsynlig. Men Lahlum har færre organisatoriske forpliktelser enn før og antas møte mer enn gjennomsnittlig godt forberedt, og å være blant de lavest rangerte i et relativt jevnt felt som dette bør selvsagt være et godt utgangspunkt for en så vidt rutinert og solid spiller - han har bare to tap på de siste 28 partiene tross seks IM-er blant motstanderne, og har overraskende solid skåre mot overraskende mange i dette feltet. Men generelt har han akkurat litt for ofte blitt akkurat litt for lett mot spillere over 2300, og særlig i sommervarme hatt en tendens til å kollapse mot slutten av turneringen og/eller mot slutten av lange partier. Hans Olav Lahlum er en sjakklig mellomdistanseløper som forsøker å riste av seg motstanderne på de to første rundene og deretter holde et jevnt tempo til mål, men som ofte får problem med å holde takt og steg helt fram. Han er i 2003 som tidligere mer teknisk enn kreativ, og mangler killerinstinkt i forhold til å vinne partier mot bedre spillere uten hjelp fra åpningene. Selv om han er blitt mer allsidig består det fortsatt innebygget en risikabel kontrast der mellom ofte skarpe og taktiske åpninger, og en mer solid og posisjonell spillestil. Det fører til en relativt høy andel korte og tamme remiser, men også til en relativt høy andel helsprø angrepspartier. Klokken kan bli en kritisk faktor også for ham: Lahlum får aldri så ekstreme tidsnøder som Moen stadig vekk gjør, men en ellers lav bukkeprosent kan stige dramatisk når han har brukt for mye tid i midtspillene. Hans Olav Lahlum er etter sine siste fremganger kvalifisert til å være et spørsmålstegn - men i dette feltet må hovedspørsmålet allikevel bare bli hvor på tredje tredjedel han havner.

Plasseringstips: 16-20. Odds for å bli Norgesmester: 1:153.